Asgeir Bjørkedal a écrit :
>
> Meiner du Garvik heilt seriøst at Milosevic var i ferd med å "utrydde det
> albanske folket"??? Kva i all verda byggjer du i så fall ei slik
> førestilling på, anna en dine "innerste kjensler"?
At dette var målet til det serbiske regimet, finst det nok av
dokumentasjon på. Eg skreiv elles side opp og side ned om dette i fjor.
I over ti år levde den albanske majoriteten i Kosovo i ei slags
apartheidverd, og skapte etterkvart eit parallelt samfunn med parallelle
institusjonar. Opptrappinga av den serbiske terroren for litt over eit
år sidan, var påskotet Nato trong for å gå til aksjon. Krigen i Bosnia
og ugjerningane til serbiske militsgrupper, inspirerte og støtta av
regimet i Beograd, var ein kuliss ein vanskeleg kunne oversjå. Det ville
vera vanskeleg for "verdssamfunnet" å akseptere ein reprise utan å gjera
noko. Det underlege var og er at mange som skreik opp om manglande
innblanding i Bosnia, vestleg likeløyse osb, straks spratt opp på
barrikadane då den same vesten slo knytteneven i bordet.
> Og meiner du framleis at NATO-angrepet har medført noko positivt? Og var
> krigen til Milosevic noko meir "etnisk" enn krigen til NATO m/UCK?
Spørsmålet er demagogisk. Eg var for Nato-aksjonen fordi eg var mot
politikken til det serbiske regimet, ikkje fordi eg var for Nato, eller
for den saks skuld for UCK. UCK var den einaste motstandsrørsla i
Kosovo, og eg støtta kampen dei førde mot den serbiske
militæroffensiven, og den etniske reinsinga til Milosevic-regimet.
Nato sin krig var ikkje etnisk, og UCK var ei samansett rørsle i eit
kaotisk land. Ein kan ikkje setje opp noko skjema i ein slik situasjon.
Sjølvsagt blei det serbiske folket råka, men tapstala var minimale
samanlikna med tapstala som det serbiske regimet har påført andre folk i
regionen.
Eg er ikkje for etnosentrisme, same kvar opphavet er, heller ikkje for
jakt på uskuldige menneske. Men eg ser nokså nyansert på situasjonen,
for det finst inga "sanning" i det som skjer i ein borgarkrig. Eg har
sjølv sett borgarkrigar på nært hald, og veit svært godt kva slag
stemningar som rår.
Nato-angrepet stoppa den serbiske hæren, men ingen veit kva som ville ha
skjedd om ikkje Nato hadde gripe inn. Ein kan førestelle seg både det
eine og det andre med bakgrunn i dei tidlegare krigane i eks-Jugoslavia.
Det fanst, og det finst forskjellige syn i den vestlege leiren, og
Nato-aksjonen blei diverre ikkje fylgt opp som han skulle ha blitt.
Mandatet til KFOR er altfor diffust til at styrken kan vera effektiv.
Dessutan manglar dei materiell og personell.
Sjølvsagt ville det "ideelle" vore å ha sett ein strek over heile greia,
byggje eit nytt "multietnisk samfunn" under svingande hallelujarop frå
alle. Men i den verkelege verda er ikkje slikt mogleg. Eg finn i det
heile teke nokså skinheilagt dette snakket om "multietnisme" frå
tidlegare kritikarar av Nato sin intervensjon. For det er ikkje basert
på røyndomen, og det kjem ofte frå folk som ikkje sa eit ord under den
mangeårige institusjonelle, statlege, serbiske undertrykkjinga av det
kosovoalbanske folket.
No må det fleire generasjonar til for at alt skal bli "normalt" att. For
min eigen del, går eg inn for at det albanske folket sjølve får bestemme
over framtida si. Problemet er at krigen og kaoset har skapt eit anarki
der jungellova rår, der mafiaen styrer, og der det albanske folket er
gislar.
Det er ein feil av dei vestlege landa, særleg dei europeiske, å ikkje gi
kosovarane same retten, som slovenarane, kroatane og til dels bosniarane
har hatt. Eg støttar såleis ideen om eit uavhengig Kosovo, evt. i
allianse med Albania, men under internasjonal kontroll, lenge nok til at
situasjonen stabiliserer seg.
> Ein treng vel kanskje ikkje noko særleg meir enn kjensler for å dømme
> serberane nord og ned? Limer inn eit tidlegare svar til ditt innlegg om
> general Kristic, som aldri kom fram til KK-forum(går ut frå at spørsmåla eg
> stiller er rikelig "politisk ureine"):
Eg har fordømt, og fordømer framleis det serbiske regimet og dei delene
av det serbiske folket som støtta regimet. Eg har ikkje gløymt rekkjene
av "offer" over bruene i Serbia og Vojvodina, rockekonsertane midt i
sentrum av hovudstaden, blinkane som dei fleste bar på bringa (til og
med deler av "opposisjonen"). Kontrasten mellom dette og det ein såg i
Wien knapt eit år seinare, er slåande. Dei høgreekstreme ministrane, og
boikottaksjonane i utlandet, utløyste inga massiv "offertenkjing" i
Austerrike. Demonstrasjonane og opposisjonen der er av ein heilt annan
karakter.
Eg veit at det ikkje er lett å opponere i eit fascistisk samfunn, som
samstundes er under militær mobilisering. Men hand i hand over bruer,
blinkar på brystet, osb., kan då ikkje vera teikn på opposisjon!
Milosevic og gjengen hans gnei seg no også i nevane. Det tragiske var at
mange på den vestlege "venstresida" beit på dette, og let seg riva med
av idéeen om det serbiske folket som offer for vestleg ekspansjonisme.
> Garvik siterte Le Monde, særleg den siste setninga var artig formulert:
>
> "Men 2.575 andre var likeins offer for dei same massakrane, utan
> at dette førebels er prova."
>
> Kven treng vel bevis for å slå fast at skuldingar mot serberane er sanne??
> (Det har kanskje falle ut eit ord under oversetjinga?)
>
> Hvis oversetjinga til garvik er korrekt, bør ein vel også ta resten andre
> påstandar i artikkelen med ei stor klype salt. F.eks denne:
>
> "Minst 7.574 personar, alle muslimar, er meldt sakna og truleg døde."
Eg har alt svara på dette, på spørsmål frå Rognes, men eg kan gjerne
repetere det eg nok ein gong siterte frå Le Monde:
"Mark Harmon (Substitut du procureur - "viseanklagar", min merkn.) legg
fram tala: 1 866 kadaver er tekne opp frå massegraver, medan 2 571 andre
kroppar er oppdaga, men ikkje tekne opp enno; "minimum" 7 574 personar
er meldt sakna. Desse fangane blei samla på forskjellige stader før dei
blei førde til plassen for masseavretting, som karta viser. I følgje
påtalen har ikkje massakrane gått føre seg på tilfeldig vis. Det måtte
setjast opp ein logistikk, rekvisisjonerast køyretøy for å frakte
fangane, og gravemaskiner for å grave massegravene. Alle desse fakta må
provast, særleg ved hjelp av vitnefråsegner frå overlevande."
> 7574 personar "truleg døde", og likevel har ein ikkje klart å stadfeste
> meir enn ca 2000 av desse etter 4-5 år? Minner meg om ICTY-uttalelsen i
> haust om at ein vil finne 4256 lik når resten av gravstadane blir
> undersøkt, dei har vel lest det i stjernene. I Kosovo er framleis over 11
> 000 albanerar "meldt sakna", det betyr sjølvsagt ikkje at dei er "truleg
> døde".
>
> Talet på offer i Srebrenica ligg vel sannsynlegvis nærare dette talet:
>
> "Fleire lik blei henta fram frå massegravene - 1.866 er identifiserte som
> personar drepne i, eller i nærleiken av enklaven."
Det er ikkje teikn på visdom å harselere over det som skjedde i
Srebrenica på denne måten. Eg trur heller ikkje det er særleg gjevande å
*spekulere* på kor mange som blei myrda, og som løigg i massegraver.
Arbeidet med å koma fram til meir eksakte tal er i gang, og eg for min
del har såpass gangsyn at eg ikkje forvillar meg inn i ynskjetenkjing og
fabulering. Srebrenica var eit grusomt kapitel i europeisk
etterkrigshistorie. Punktum.
Krig er altfor komplisert og tragisk til å bli gjort til gjenstand for
lettvinte, korttenkte, og sjølvkonkluderande "analysar". Det vil ta lang
tid å få fram alle sidene ved krigane i det tidlegare Jugoslavia. Her
til lands blir framleis den andre verdskrigen heftig diskutert, og det
kjem ut fleire bøker om dette temaet kvart år.
Ein får prøva å vera tålmodig, og la tida gjera dei nødvendige
underverk. Eg for min del vonar at det ikkje blir krig att. Ingenting er
verre enn krig.
Oddmund Garvik
This archive was generated by hypermail 2b29 : Sat Mar 18 2000 - 17:34:48 MET