Takk til Morten Falck for et langt svar. Rekker ikke å gå inn på alle
momentene Morten bringer opp.
Morten og jeg er eninge om at det er abo-tallet som er avgjørende. Men de
gruppene som er mest nærliggende til å abbe er a) De som sa opp i protest
mot redaktørskiftet b) De SV-erene som ikke har abb'et fordi KK har vært et
AKP prosjekt.
Fortsatt savner jeg en oversikt fra avisas side på hvor mange man tapte ved
redaktørskiftet = hvor mange hvor eireforholda er **helt** avjgørende. I
tillegg kommer alle dem som mener eierforholda er viktige fordi det sier
noe om det politiske prosjektet som ligger bak, fordi det har har
konsekvenser for innhold, form, spenst osv. i KK. Hadde det ikke betydd noe
at NKP var eiere, bare Friheten var super? Kan Friheten bli super med det
politiske prosjektet som ligger bak?
Ser ikke Morten Falck at f.eks den schizofrene dekninga av RV og SV i
valgkampen skyldes at at kk-red er skvist mellom overlevelse (da trenger
man grunnfjells-SV) og AKPs fortrengning av fenomenet SV de siste femten
åra? Når skal Falck klare å innrømme at Vardøger hadde rett når det gjaldt
Stalin og ikke AKP?
Morten skriver:
> Målsettinga med Klassekampen har vært omstridt, og er det fortsatt. Noen
tror at det er "smalt" å være revolusjonær. At det å sikte mot arbeidsfolk
og kvinner er økonomisk usikkert, journalistisk kjedelig og "forutsigbart".
Noen mener at kulturmiljøer i de store byene er et mer spennende publikum.
Det var dette striden i 1997 handlet om. Under Nærstad og Bjerke ble det
gjort forsøk på å vriste avisa fra eierne og gjøre den til en annen avis.
At eierne byttet ut redaktøren var ikke bare helt på sin plass, det var
også demokratisk. At nesten alle i den gamle redaksjonen sa opp i et forsøk
på å vinne over eierne, var et kuppforsøk, ikke et tilfeldig "mannefall"
som Halvor Fjermeros kaller det i lørdagsavisa. Og det var udemokratisk.
For det er ikke noe demokrati der bare avisredaksjoner kan bestemme over
avisa. Heldigvis lyktes det ikke.
Morten, dette har vi vært igjennom før. Jeg - og mange andre - var ledende
i kritikken av utviklinga under Nærstad&Bjerke - noe AKP på opportunistisk
vis ikke var. Jeg mente at disse politiske motsetningene skulle løses
gjennom debatt, ikke aksjelov. Det er det som skiller revolusjonære fra
akseiere. Det var her AKP sviktet fundamentalt. Hadde man i 1997 kjørt en
omfattende debatt - om innhold, hvem som er revolusjonære på venstresida,
om stalinismen, om marxisme og litteratur - da kunne det blitt skikkelig
gøy. Da kunne KK ha gått styrket ut av striden. Vitalisert, med flere
abonnenter osv. osv. Nå skjedde det stikk motsatte. Det hele ble en
demonstrasjon av hvilke metoder AKP er villige til å ta i bruk når det
trengs.
> Jeg er ikke uvillig til å diskutere eierforhold og måter å skaffe penger
på. Men jeg mener det ikke er tida nå. Og jeg synes prosjektet er preget av
illusjoner. Vis meg pengene! Vis meg hvilke grupper som har "klingende mynt
i bøtta" (som Halvor Fjermeros kaller det) og vil satse langsiktig for en
revolusjonær dagsavis for arbeidsfolk og kvinner. Vis meg hvordan vi sikrer
innrettinga på avisa samtidig med å utvide eierbasisen.
Oppskrift:
Sett opp målsettinger for antall abonnenter som SV-nettverket, RV-RV,
trottene må komme med for å få aksjer/innflytelse slik at vi skjønner at
dette ulne pratet om at man er villig til å diskutere eierforholda får
kjøtt på beina. Slik at det ikke bare blir å kaste enda flere millioner i
sluket. Dessuten trenger RV-RV, SV'erne og trottene en skikkelig
utfordring. Det er altfor lett å sitte i sofaen å gnåle om AKP.
Kort sagt grip KKs problemere som et politisk spørsmål, ikke som et
spørsmål om lay-out og stoffvalg!
Morten skriver:
>Hvordan sikrer vi at Klassekampen forblir en revolusjonær avis for hele
det arbeidende folket, og ikke talerør for snevre partigrupperinger,
politiske sekter eller intellektuelle frasemakere? Men la oss vente med den
diskusjonen til avisa har fått en sikrere økonomi enn nå.
Veien til en sikrere økonomi går gjennom å åpne for en grunnleggende
politisk debatt. Når Trond Øgrim skriver "Brev fra en taper", når RUs
politiske utvikling definitivt ikke går i AKPs lei, så må man være
forstokket som en NKP'er for ikke å skjønne at AKP prosjektet er ved veis
ende.
Burde ikke NKP'erne ha innsett at prosjektet deres var dødfødt pga bindinga
til Sovjet - og at dette ikke hadde noen med å være revolusjonær, kommunist
ol. å gjøre - tvert i mot. Sovjet under Krust+Bresj+Andr+Gorb var noe folk
med rette hata. Men for n'te gang - på hvilken måte skiller Stalins Sovjet,
Maos Kina, Hoxhas Albania seg grunnleggende fra NKPs Sovjet?
Så lenge AKP og Morten Falck nekter å svare klart på dette spørsmålet vil
KKs krise ikke kunne løses - her ligger hunden begravet fordi dette
spørsmålet er AKPs eksistensielle spørsmål.
mvh
Anders E
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:19 MET