GJØR KLASSEKAMPEN MERE KLASSEKAMPSK
Arne Apold fortjener takk for å ha satt i gang en diskusjon rundt Klassekampen. Vi trenger den diskusjonen, og seminaret som avisa har tillyst i februar vil helt opplagt være en arena for en sånn diskusjon. Det er mye i Klassekampen som er bra, men det er lite som er bra nok. Og det er altfor mange som ikke opprettholder abonnementet. Spørsmålet er hvorfor. Flere av debattantene har forsøkt å svare.
Noen (Trond Andresen, Anders Ekeland, Karsten V. Johansen, Oddmund Garvik, f. eks.) mener det er viktig at AKP selger seg ned og gir fra seg "makta over Klassekampen". Noen (Erik Ness) mener KK er Norges beste avis, og at vi kan finne ut hva som kan forbedres ved å lese en tilfeldig avis, og kritisere det vi ikke liker. Andre følger opp dette med å kritisere enkeltjournalister eller bestemte artikler.
Jeg tror ikke dette er en oppskrift for å gjøre KK bedre. Ikke blir vi i stand til å sette fingeren på hva folk savner, ikke blir vi i stand til å gjøre KK avgjørende bedre, og ikke greier vi å mobilisere noen begeistring blant KKs støttespillere heller.
Eierforholda i KK er etter mitt skjønn uinteressante i denne sammenhengen. Hvorfor skulle folk lettere ville abonnere, eller føle et større behov for avisa, om eierstrukturen ble annerledes? Jeg leser ikke KK fordi den har en bestemt eierstruktur, men fordi det står stoff der som interesserer meg. Schibstedkonsernet eier både Aftenposten og VG. Jeg synes faktisk det er en markant forskjell på de to avisene likevel.
De som vil endre eierstrukturen har politiske siktemål som har svært lite med KKs velferd, avisas være eller ikke være, å gjøre. For meg ser både Andresen og Ekeland ut til å ønske å bruke KK til å bygge opp en politisk front ("breifront"?) på venstresida, i en drøm om å samle kreftene. Men skal man samle kreftene, må det gjøres med politisk mobilisering, ved å diskutere seg fram til enighet om viktige politiske prinsipper, ikke ved å slakke strikken i KKs formålsparagraf. Symptomatisk nok har alle disse debattantene svært lite godt å si om AKP, sjøl om vel også de må innrømme at KK overhodet ikke hadde vært der om ikke AKP med en uslitelig innsats hadde jobbet for å bygge den, drive den og holde den flytende i snart 31 år. Det hadde vært lettere å feste lit til argumentene deres om de hadde vært i stand til å innrømme at AKP fremdeles er hoveddrivkrafta som gjør at KK ikke går nedenom og kunne gi partiet honnør for dette. (At noen ser på AKP som et dødt prosjekt, får være de!
res sak. Så vidt jeg kan se, "rör det på sig", men det er en helt annen diskusjon, som jeg mener vi bør holde utafor diskusjonen om KK.)
Alle Ekelands og Andresens drømmer om et bredt venstreside-samarbeid rundt KK faller i grus, så snart vi spør oss hva de andre organisasjonene de vil samle faktisk gjør for avisa. (NB: Jeg er fullt klar over at mange medlemmer av andre organisasjoner enn AKP gjør en stor og nødvendig innsats. Men organisasjonene som sådan mobiliserer dårlig. Korriger meg om jeg tar feil.)
Besvergelser om at KK er "Norges beste avis" blir bare lammende. For det er ikke sant. Som avis kan KK sjølsagt bli mye bedre, og om ikke store millionæraviser som Aftenposten, VG, Dagbladet osv. hadde lagd bedre aviser enn lille, fattige KK, hadde jo ikke ressursene spilt noen rolle. Dessuten: Om KK er Norges beste avis, hvorfor sier folk opp abonnementet da? Er de dumme? Det blir rein idealisme å si sånt. Hadde Erik sagt at KK politisk sett er bedre enn alle de andre avisene, ville han lettere ha satt oss på sporet av noe viktig.
Men forslaget om å ta for seg en bestemt avis, er dødfødt. Det viste Erik sjøl da han faktisk gjorde det. Var det noe av det han sa som bragte oss nærmere en forståelse av KKs problemer? Ikke så vidt jeg kunne se.
Langt på vei deler jeg forsåvidt Apolds ønske om å bli overrasket av KK. Men samtidig har jeg klare forventninger til hva jeg vil finne der. Klassekampen er og forblir en nisjeavis i dagens Norge. Etter mitt syn venter vi nettopp å finne en bestemt type stoff der, og når vi ikke finner det, eller stoffet ikke er tydelig nok, blir vi skuffet. Klassekampen må legge vekt på å dyrke sin særegenhet. I det øyeblikk jeg ikke kan se forskjell på stoffet i KK og andre aviser, har KK mistet sin hensikt.
Jeg venter for eksempel at KK skal prioritere faglig stoff, og at avisa skal ta stilling for de faglige krava. Et krav om lønnsøkning på 50.000 venter jeg å finne støtte til i KK, og jeg venter å finne argumentasjonen for kravet, gjerne ut over det som er fremma fra dem som har stilt det. Jeg venter å bli overraska ved at KK har tenkt lenger enn meg, sett sammenhenger jeg ikke ser. Det er viktig at avisa har journalister som har erfaring fra arbeidslivet og kunnskaper om fagbevegelsen og hva som rører seg på arbeidsplassene. Dette stoffet finner man ikke andre steder, aller minst i Dagens Næringsliv, som har en helt annen innretning. Når arbeidsfolk og fagorganiserte åpner Klassekampen, bør de vite at de finner støtte der, at det er en avis for dem. Det betyr ikke at KK skal være ukritisk eller tannløs, tvert imot må avisa beflitte seg på å sette ting i sammenheng, på å bli skarpere i analysene, klarere i sine standpunkter, og skjerpe den profilen som bryter mot det gjengse m!
ediabildet: klassestandpunktet, det revolusjonære innholdet. Dette er ikke snakk om besvergelser, det er snakk om konkret analyse. KK må være en del av kampen mot borgerskapets forakt for vanlige, arbeidende mennesker, det må være ei avis som styrker arbeiderklassens og alle arbeidende menneskers sjøltillit.
Jeg venter at KK skal prioritere kvinnestoffet. Jeg venter å finne stoff skrevet av kvinnelige journalister med innsikt, oversikt og erfaring, som kan gi meg nye argumenter, nye vinkler og ny innsikt. Dette er ikke stoff som kan skrives av menn på vegne av kvinnene, og KK er den eneste avisa i landet som har skjønt det. Den ideologiske kampen for kvinnefrigjøring må også være kvinnenes eget verk.
Utenriksstoffet KK har kunne sikkert vært bedre, noe annet hadde vært underlig. Men det er tross alt stoff vi ikke finner i andre aviser. Men det gjelder her som i alle andre sammenhenger: Stoffet bør pleie den revolusjonære profilen, det som skiller KK fra andre aviser. Jeg ser ikke helt det store behovet for å kartlegge alle forskjellige grupperinger på den europeiske venstresida, heller ikke for å ta stilling til dem, men heller et behov for å kunne få fram utviklingstendenser, analysere klassekampen i de enkelte landa, bringe utenriksstoffet til et forståelig nivå, hvor det ikke bare blir referater av hva som skjer. Borgerpressa framstiller f. eks. Putin som demokrat, fordi Russland har en formelt demokratisk forfatning. Det er jo mye mer interessant å få vite hvilken klasse, hvilket sjikt mannen representerer i denne staten som ser ut til å være behersket av en allianse av KGB og mafiaen. Hvilke grupperinger styrker seg på bekostning av hvilke andre grupperinger innafor !
borgerskapet, hvilke framtidsutsikter gir dette for utviklinga i det som fortsatt er folkenes fengsel? Finnes det folkelige opposisjonsgrupper, finnes det mulighet for organisert motstand? Hvordan er det med klassekampen i den store mafiastaten?
Miljøstoff bør kunne få en vinkling som setter det i forbindelse med klassekampen (den ute i samfunnet, med liten k). KK burde antakelig ha en ekspert på miljøpolitikk, en som både hadde gode kunnskaper om naturvitenskap (biologi, genetikk, vær og klima, fysikk og kjemi - det er et helt illusorisk krav, men det må likevel stilles) og samtidig nok politisk gangsyn til å sette stoffet i en politisk sammenheng ut over det vi finner i andre aviser. KK burde jo kunne spille en stor og aktiv rolle i miljøbevegelsen, og knytte bånd mellom den og fagbevegelsen.
Kulturstoffet er også et tema som burde få mye oppmerksomhet. Det bør være Klassekampens kjennetegn at avisa skriver om folkelig kultur som andre media ikke dekker, at den har et klart syn på hvilken tenkning forskjellige litterære og kunstneriske ytringer er uttrykk for. Avisa burde både være i stand til å støtte kunstnerne og forfatterne i kampen for å få levelige kår, frihet til å eksperimentere, til å lage de kunstverkene de sjøl ønsker uten å måtte skjele til hva som selger - og samtidig reise diskusjonen om innholdet i verkene.
Sånn kan vi sjølsagt gå igjennom område etter område. Jeg tror debattsida fortjener en opprustning. Der bør debatten kunne løpe viltert og ganske fritt - uten at debattantene får beskjed om at redaksjonen hermed stopper diskusjonen i KKs spalter. Skjær heller ned på resolusjoner og uttalelser - eller la slikt stoff få en egen spalte. Det har ikke så mye på debattsida å gjøre. KK bør etter mitt syn være en debattavis i større grad, slik den faktisk var i gamle dager.
Nøkkelspørsmålet tror jeg på alle områder blir å dyrke det som er KKs egenart. Få fram det stoffet som de andre avisene ikke ser, ikke vil se, og ihvertfall ikke vil trykke. Det er faktisk sånn at de andre avisene er knytta til herskerklassen. Det gjennomsyrer tenkninga i redaksjonene, og det preger stoffet. Det er på dette området KK har sin styrke, og det er den styrken folk venter å se i spaltene. Når denne profilen sløves, blir avisa mindre spennende, og leserne faller fra.
Det dreier seg ikke om å kritisere enkeltoppslag eller enkelte navngitte journalister. Det dreier seg om avisas profil.
Med vennlig hilsen
Morten Falck
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:07 MET