Morten Falck skrev:
> Eierforholda i KK er etter mitt skjønn uinteressante i denne
sammenhengen. Hvorfor skulle folk lettere >ville abonnere, eller føle et
større behov for avisa, om eierstrukturen ble annerledes? Jeg leser ikke KK
>fordi den har en bestemt eierstruktur, men fordi det står stoff der som
interesserer meg. Schibstedkonsernet >eier både Aftenposten og VG. Jeg
synes faktisk det er en markant forskjell på de to avisene likevel.
Eierforholda i en sosialistisk avis er ikke uinteressante. Hvorfor tror du
NY TID overlever? Sjølsagt fordi kjerne SV'erne støtter den gjennom tykt og
tynt. Er den dårlig jobber de for at den skal bli bedre. De gir råd, de
skriver (jfr. veteran-spalta på nest siste side.)
Tilsvarende med KK, det er både et produkt, men ikke minst et prosjekt. KK
hadde ikke overlevd hvis den bare var "en avis blant mange andre" for oss,
Men OK Morten: hvis eierforholda ikke spiller noen rolle, hvorfor sa da så
mange opp i forbindelse med redaktørskiftet? Var det ikke mange sier du?
Støtter du da mitt krav om en analyse av hvor mange abonnenter AKPs
udemokratiske metoder i redaktørskiftet kostet avisa.
Men den viktigste grunnen til at eierforholda betyr noe er at det betyr noe
for hvor spennende avisa er, om den "vil noe", hvilke politiske tradisjoner
som preger avisa. Og det er her problemet virkelig ligger. AKP har ikke
lenger noe å komme med. AKP har møtt veggen på samme måten som NKP fordi
det er den samme fyrtårns- og ettparti sosialismen. Maos Kina eller
Krustsjovs Sovjet - var grunnleggende samme greie: ettepartidiktatur.
Grunnen til at det er en markant forskjell på Aftenposten og VG er ganske
enkelt markedssegmentering: Aftenposten for high-brows, VG for low-brows profittmaks for Schibsted. Også her spiller eierforholda rolle, en politisk
motivert eier ville "tape" litt penger og bare lage en kvalitetsavis. Så
eierforholda, dvs. eksistensen av Schibsted med profittmaks som må gir
nettopp to aviser i high-end og low-end segmentene.
> De som vil endre eierstrukturen har politiske siktemål som har svært lite
med KKs velferd, avisas være eller ikke være, å gjøre. For meg ser både
Andresen og Ekeland ut til å ønske å bruke KK til å bygge opp en politisk
front ("breifront"?) på venstresida, i en drøm om å samle kreftene. Men
skal man samle kreftene, må det gjøres med politisk mobilisering, ved å
diskutere seg fram til enighet om viktige politiske prinsipper, ikke ved å
slakke strikken i KKs formålsparagraf.
Her er det ikke snakk om breifront, om å slakke strikken, men smalfront:
klar på stalinismen - klar mot Solheim, nådeløst økologisk, kritisk til
sekterisme a la IS. Den demokratiske bolsjevismen er et paradigme som har
har tålt tidens tann.
Vi er tilbake til det grunnleggende spørsmålet: finnes det revolusjonære
strømninger som ikke bygger på m-l tradisjonen? Hva mener du? Hvis ja -
hvorfor skulle ikke KK kunne bygge på et slikt revolusjonært grunnlag? Hva
er feil f.eks grunnleggende galt med politikken til LO-LCR i Frankrike? Som
har fått rundet 5% i mange valg på rad - det er ikke noen trotskistiske
smågrupper det er snakk om.
Den virkelige politiske breifronten i dag er AKP på nittitallet. Dagens AKP
er veldig sammensatt. Mange er der mest pga. nostalgi - til de blir slengt
av i en sving (Allern, Nærstad, Dahle, Borgersrud..) Hvorfor glei Jon M ut
av partiet?
>Symptomatisk nok har alle disse debattantene svært lite godt å si om AKP,
sjøl om vel også de må innrømme at >KK overhodet ikke hadde vært der om
ikke AKP med en uslitelig innsats hadde jobbet for å bygge den, drive den
>og holde den flytende i snart 31 år.
Her er det viktig å være litt nøye. Nesten alle (mot)debattantene har jo
vært en del av det AKP som holdt KK oppe, dengang vi var m-l'ere. Tidlig på
nittitallet ringte AMG for KK. Mange av oss har fortsatt autogiro til KKs
venner. Vi kjøpte aksjer første runde osv. osv. Det samme gjelder folk i SV
og SU. Av de som i 31 år har gjort at KK har overlevd har det store
flertallet brutt politisk med AKP. Dagens AKP kan ikke ta æren for det.
AKPs 50% er blitt en anakronisme fordi partiet har mistet mer en 50% av
medlemmene sine...
> Alle Ekelands og Andresens drømmer om et bredt venstreside-samarbeid
rundt KK faller i grus, så snart vi spør oss hva de andre organisasjonene
de vil samle faktisk gjør for avisa. (NB: Jeg er fullt klar over at mange
medlemmer av andre organisasjoner enn AKP gjør en stor og nødvendig
innsats. Men organisasjonene som sådan mobiliserer dårlig. Korriger meg om
jeg tar feil.)
Hvis det er problemet ville en si til RV-RV, til SV-nettverket, til IS: Vi
er villige til å lage et nytt politisk prosjekt hvor dere får aksjer i
forhold til hvor mange dagsavis abonnenter dere verver, hvor mye kæsj dere
hoster opp. Hoster dere opp mye, så går vår andel fra 50% til 25% - eller
noe i den dur. AKP har alt og vinne på et slikt utspill a) Hvis det går vil
flere organisasjoner på venstresida føle avisa som sin b) hvis det ikke går
vil AKPs uunnværlighet være klart dokumentert.
Et kommunistisk parti ville klart se at:
i) for SV-nettverket og SU ville dette være en virkelig strategisk politisk
utfordring - skulle de som kollektiv gå inn for KK - for en sammensmelting
av KK og NY TID (over tid sjølsagt) - kjempe for det innad i SV? Hvordan
skulle de forholde seg til RV?
ii) For RV-RV og flertallet i RU ville det framskynde de politiske
avklaringsprosessene som er på gang (jfr. RUs sosialisme diskusjonen.
iii) For IS ville det være en utfordring til deres eget sekteriske,
overflødige og sekteriske avisprosjekt - mange bra unge aktivister som
synes RV er for uklart og daft, AKP stalinistisk, med en helt riktig
følelse i magan om at IS er "litt" sekteriske kunn
Det er ikke overraskende at AKP har gjort mest for KK - de har jo eid
avisa, preget den politisk osv. osv. Det er litt mye forlangt at andre
revolusjonære skal ofre seg like totalt for avisa til et annet stalinistisk
parti!
mvh
Anders Ekeland
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:10 MET