1.mai

Ove Thygesen (ove.thygesen@login.eunet.no)
Thu, 2 May 1996 21:42:14 +0200 (MET DST)

I stedet for å rapportere KK-salg, vil jeg bruke anledningen til å spørre
hvor lenge vi skal gå i tog 1.mai av plikt og vane.
Jeg mener: kun sporadisk mobiliserer 1.mai-togene arbeiderklassen til å
demonstrere og å slåss for sine krav. I Kristiansand har vi et
nedleggingstrua skipsverft: 3 deltakere i 1.mai-toget. Vi hadde en vellykka
hotell-streik: 20 deltakere derfra. De statsansatte i DNA i byen har gjort
et betydelig opprør mot privatisering og A/S. 25 av dem i tog. Osv. Min
konklusjon: Med få unntak går de delene av folket som fører en hederlig kamp
mot stat og kapitalkrefter IKKE i tog 1.mai. Hvorfor gjør vi??

Kunne det være en ide om vi tok initiativ til å lage en annen type
arrangement? Både vi, "arbeidsfolk flest" og borgerskapet vet at
demonstrasjonene er ingenting verdt i forhold til kravene som blir fremmet.
(Med mindre antallet som går bak blir doblet ganske mange ganger).
Følgelig dreier dagen seg mer om å SAMLE folk, gi FELLESSKAP, SJØLTILLIT og
HÅP. Dette kan vi produsere mer av på andre måter enn å tvinge folk til å gå
spissrotgang gjennom byen med noen enslige faner.
Hva med et kulturarrangement der forarbeidet er produksjon av sanger,
sketsjer, apeller osv. istedet for krangler i samorger og fagforeningsstyrer
der man sitter og filer på ordlyden i paroler ingen bryr seg om? På samme
vis som musikkorps, russen og småsamfunn lager sine årevisse revyer, kan
fagforeningene og de folkelige organisasjonene lage sin. På 1.mai!!