> Det ikkje slik at våre motstandarar alltid
> tek feil i alt. Eg trur, men veit ikkje naturlegvis, at mykje av det som frå
> borgarleg hald er skrive om Stalin er rett. Den mest effektive
> propagandaen bør gjerne ha ei faktisk kjerne.
Så langt, bra.
Men så forlater Finn diskusjonen om historia og hvilke lærdommer vi kan trekke
av den. I stedet er tida inne for et storstilt personangrep på undertegnede:
> Men der er eit underliggande raseri i Trond Andresens tekst som eg
> kjenner igjen i tallause debattar om sosialismens historie i
> Klassekampen, Raud Fane og Dagbladet for den del. Raseriet er vanskeleg å
> forstå. Denne tonen gjer det vanskeleg å debattere fornuftig.
> Når Andresen også tydeleg er dødeleg fornærma over behandlinga han fekk i
> AKP på 70-talet, ein kort mannsalder tilbake i historia, så vil eg meine
> det er meir tragisk enn å etterlyse edruelegheit og perspektiv i debatten om
> klassikarane i sosialismen.
etc. etc.
På dette planet gidder jeg ikke diskutere.
Det Finn burde ha tatt stilling til, er mitt forsøk på å supplere den
marxistiske teorien med (den egentlig anarkistiske) tesen om at "makt
korrumperer", og det gjør at kommunistiske partier kan degenerere allerede før
de vinner statsmakta, og at de ihvertfall gjør det når de har vunnet den. Den
såkalte Marxismen-leninismen har INGEN slik teori. I den grad Lenin var inne på
slike problemstillinger, hadde han bare hån til overs for dem, jfr. hans
polemikk mot f.eks. Rosa Luxembourg. Det Finn burde gjøre er å forklare hva som
er feil med mitt resonnement omkring dette, hvis han da ikke er enig med meg
(det siste ville jo være hyggelig, men da burde han si fra om det).
Hvis jeg har rett, får det store konsekvenser for partiteorien, for
kommunistpartiets rolle under sosialismen, for marxismens menneskesyn. Jeg kan
ta feil, men ingen kan påstå at dette er uviktig, i en situasjon hvor
sosialismen er diskreditert verden over.
Til Finn og andre vil jeg gjenta:
Kan du akseptere at overgangen fra sosialisme og tilbake til kapitalisme kan
skje i form av en gradvis degenerering, eller holder du fortsatt på 70-tallets
ML-teori om at det må ha inntreffe en kontrarevolusjon?
Er du enig i at toppledelsen i et sentralistisk parti med monopol på statsmakta
er utsatt for ekstremt sterk påvirkning i retning av å degenerere?
Hvis du mener kommunistpartiet i kina var rødt i 1958, hva tror du er årsaken
til at de satte i gang "det store spranget", som blant annet førte til at
10-talls millioner mennesker døde av sult, fordi avlinger ikke ble høstet og
produksjonen led under vanviddet med at alle sto og smeltet om
kjøkkenredskaper, landbruksredsakaper etc. til stål av elendig kvalitet i sine
egne bakgårder? Hva synes du om at de få som på forhånd torde å opponere mot
dette bokstavelig talt livsfarlige prosjektmakeriet i Sentralkomiteen ble
fjernet fra sine stillinger (den mest kjente er en av heltene fra
frigjøringskrigen, Peng Deh Huai)?
Hva sier dette om det indre livet i KKP allerede på 50-tallet? Hva sier det om
Mao?
Hva synes du om at allerede på 50-tallet var det 19 nivåer for medlemmer i KKP,
som bestemte hvor mye og hva slags informasjon partimedlemmet skulle få adgang
til?
Hva synes du om begrepet "toalett"-høyreavvikere, som oppsto på folkemunne i
1957? Hvert enkelt partilag jaktet på de 10% som måtte være "avvikere"
(ledelsen hadde jo slått fast at disse utgjorde 10% på landsbasis, og et
partilag som ikke kunne "oppfylle kvoten" måtte nødvendigvis ha en ledelse som
SJØL var høyreavvikere..). Så man satt på møter i time etter time for å
framskaffe et flertall for at et bestemt medlem måtte være høyreavviker. Før
eller siden måtte en eller annen gå på do, og vips! man kunne fatte vedtak om
at denne personen var høyreavviker, og ledelsen i partlaget kunne puste lettet
ut fordi "kvoten var oppfylt".
Eksemplene på forfall er utallige, men det får være nok i denne omgang.
Finn sier
> Når vil Trond Andresen ta til å diskutere politikk?
Jeg oppfatter dette som "politikk" til de grader, fordi det handler om å legge
grunnlaget for en sosialistisk fornyelse. Hvis vi ikke skal lære av historia på
dette området blir alternativet følgende:
"Vi har en utmerka og komplett teori. Det er ingen mangler ved teorien og
strategien fra 70-tallet, det er bare det at dessverre er det en midlertidig
ebbe i den verdensomspennende kampen for sosialismen. Men snart vil det bli et
oppsving igjen, og da kan vi ta fram teorien igjen og stille oss i spissen for
kampen"
Jeg tror ikke på denne oppskriften.
Trond Andresen