Patiteori, MLM og Mao.
Ove Thygesen (ove.thygesen@login.eunet.no)
Wed, 1 May 1996 20:37:59 +0200 (MET DST)
Noe er forvirrende i debatten om partiteori. Det er tydligvis er et skille
om man bekjenner seg til MLM(AKP-tradisjonen) eller ei.
Paul Brosche skriver at Marx gikk imot at historia kan forklares i en teori.
(Han var visstnok også mot å kalle seg marxist...). Lenin hadde viktige
bidrag til å analysere kapitalismen (imperialismen) på sin tid. Dette har
jeg sans for, er jeg da tilhenger av MLM??
Problemet er at jeg samtidig tar avstand fra tanken om et kaderparti med
særegne rettigheter under den sosialistiske revolusjonen. Jeg tror ikke på
demokratisk sentralisme som styringsverktøy i det sosialistiske partiet. Og
ikke tror jeg på forutsetningen for kommunismen: samfunnets evne til å
tilfredsstille alle materielle behov. Eller på at proletariatet skal ha
større rettigheter under sosialismen enn andre. ER jeg da ikke tilhenger av
MLM alikevel??
Jeg vil be dere som har innført begrepet MLM om å definere hva det
innebærer! Hvor mye / hvilke deler av herrene Marx, Lenin og Mao må man
bekjenne seg til og hva "er det lov til" å være uenig i?? Hva er prinsippene
og hva er ubetydeligheter?
Uten en slik avklaring bør begrepet ligge, og vi bør begrense oss til å
diskutere delene i det, som ikke skaper missforståelser.
Noe av miskreditten de revolusjonære har kommet i skyldes vår trang til å
hevde at vi forvalter sannheten. Troen på at det er VI som forstår opphavet
til klassesamfunnet, kapitalismens lover, dens nødvendige undergang og
forutsetningene for paradis på jord virker noe oppskrytt, sett utenfra. (For
en del år siden ble det hevdet at det var kun en sosialistisk revolusjon i
USA eller Sovjet som kunne forhindre en krig dem imellom. Dermed ble murens
fall og silkerevolusjonene en gåte og "umulighet".)
Jeg tror at veien til oppslutning for sosialismen ligger i en noe større
ydmykhet overfor verdens mangslungenhet, men at vi samtidig konsentrerer oss
mer for å forstå det som er nødvendig å forstå for å lede an i en bevegelse
vekk fra barbariet. I NOEN GRAD må veien bli til mens vi går...
Ove Thygesen.