> For aa spissformulere: Om vi vil prove at Stalin var ein politikar og
> ikkje ein demon og vil bruke Moskvaprosessane som utgangspunkt, saa er
> det mogeleg aa kome litt vidare. Stikkord: Kamp mot den tyske femtekolonna
> i Sovjetunionen.
>
Dette er velkjente toner, og forsåvidt identisk med det MLerne sa på 70-tallet.
Overgrepa kan i all hovedsak forklares (og forstås) med at Sovjet var pressa av
en ytre fiende.
Det er tragisk at den umåtelige mengden dokumentasjon som har kommet fram
de siste 20 åra ikke gjør inntrykk. Faktisk så FINNER man nå massegravene
som stalin-kritikerne hevdet fantes. Og ofrene (de som ennå lever) får nå for
første gang fortalt sin historie.
Feilen med den maoistiske analysen er bl.a. at den må ha en klar og tydelig
"kontrarevolusjon" for å akseptere at et sosialistisk land kan ha gått over til
kapitalisme.I stedet for konkret å studere mekanismene som har ført til det
GRADVISE forfallet i Sovjet og Kina, så innskrenker man seg til en jakt p
tidspunktet for kontrarevolusjonen ("Var den i 1956? - Det beviser at Stalin i
hovedsak var bra". "Deng gjorde kontrarevolusjon etter Maos død, derfor var
Kina sosialistisk hele tida under Mao", etc etc.).
Dere som tvilholder på denne angrepsmåten får nødvendigvis store problemer med
å (bort)forklare de umåtelige overgrep og katastrofer som inntraff i Kina s
tidlig som på slutten av 50-tallet, og det samme i Sovjet på 30-tallet.
Den eneste rimelige måten å tolke utviklinga på, er å oppsummere at de
sosialistiske forsøka til nå har gjennomgått en degenereringsprosess som
starter ihvertfall når partiet erobrer statsmakta (faktisk starter den før det,
på grunn av den autoritære og manipulerende rollen som partiledelsen innhar
overfor medlemmene i ML-partier også UNDER KAPITALISMEN, se nedenfor).
Mekanismene bak denne prosessen ligger jo helt oppe i dagen, hvis man bare vil
se:
Makt korrumperer, og absolutt makt (slik man har i toppledelsen i et
sentralistisk parti med monopol på statsmakta) korrumperer absolutt. jeg er
ikke så primitiv at jeg med "korrupsjon" nødvendigvis mener at ledelesen lever
i sus og dus med luksusbiler og vakre unge damer (sjøl om det også har skjedd i
stor grad), men at de nyter å utøve MAKT, det er i seg sjøl en belønning. Du
kan med andre ord ha en enkel personlig livsstil og likevel bli ødelagt av
maktens narkotikum. Det ble Stalin og mange av de andre i den Sovjetiske
ledelsen, og det ble Mao.
ML-tradisjonen har overhodet ikke noe kritisk analyse av dette fenomenet, og i
Norge er det bekreftet av oppførselen til den troikaen (Steigan, Øgrim, Sverre
knutsen) som styrte AKP med hard hand på 70-tallet. De levde "et enkelt og
hardt liv" som det heter i et Mao-sitatet, javel.
Men de var beruset av det å kunne utøve meget stor autoritet over en meget
slagkraftig organisasjon på et par tusen personer. Hvilke manipulerende metoder
som ble tatt i bruk for å holde dette grepet, er grundig dokumentert i ettertid
av Sverre Knutsen i boka "ML" (det betyr ikke at jeg ikke innser at denne boka
også inneholder en del tvilsomme ting fra andre bidragsytere, men Knutsens
bidrag virker meget troverdig. Ikke minst siden jeg sjøl har opplevd mye av det
han analyserer som deltaker i en stor mengde debatter og distrikts-/lokale
partikonferanser, på stiftelsesmøtet til AKP i 1973, og på de fleste landsmøter
etterpå til og med 1990).
Nå veit jeg standardsvaret på dette: Materialet er produsert av "borgerlige
kilder" eller av "svikere" som "skiter i eget reir" (Sverre Knutsen). Men det
nytter ikke bare å sitte i 1996 å gjenta som et lydbånd fra 1976 at ALT det
materialet som foreligger om de autoritære ML-partiers indre dynamikk (og de
grufulle følger dette har fått i land hvor de har monopol på statsmakta) er
løgn og propaganda.
De som oppriktig ønsker å gjenreise den sosialistiske (og kommunistiske)
visjon, slik som den opprinnelig var tenkt; som frigjøring for menneskeheten -
må ta dette innover seg, og trekke lærdom som fører til endringer i partiteori
og strategi for sosialisme, blant annet.
> Maoismen er ikkje lenger statsberande idelogi i Kina. Altsaa
> gaar det an aa kalle seg maoist. Men som Gunnar Mjaaland seier, det er visst
> ikkje mange med den staastaden i dette forumet.
Det veit jeg ikke. Men jeg vil ikke lenger kalle meg Maoist. Jeg velger i
stedet å anse meg som kommunist og marxist.
Trond Andresen