>Jeg mener fortsatt at ungdommen maa torke stov av foreldrenes klassikere. De
>utgjor fortsatt den tradisjon og det erfaringsmateriale vi maa bygge fremtida
>paa.
At en ikke kan gaa fremover uten aa se seg bakover aa
laere av fortida er jeg helt enig i.
Jeg har naa bladd meg bakover aa lest debatten om Mao
og de andre klassikerne.
Sjol haaper jeg at vi ogsaa kan diskutere hvordan vi vil ha
det i framtida. Da syns jeg vi begynner aa sy sammen de
forskjellige debattene som har gaatt her i forumet, som seksualitet
og sosialismebygging eller hva vi naa onsker aa kalle
"Det gode samfunn".
Jeg har lest litt av klassikerne og har ikke behov for aa steine dem.
Men jeg har behov for aa diskutere mange sider ved livet som jeg
ikke tror klassikerne skrev noe saerlig om.
F.eks. seksualitet. Den debatten som har gaatt her
tar lite for seg menns syns paa seksualitet.
Pornoblader, inklusive Cupido, bygger oppunder forestillingen
om at seksualitet er noe vi gjor med fitta og pikken.
Det dreier seg nesten bare om kvantitet, ( storrelse, holde paa
lenge, holde igjen etc. ) svaert lite om kvalitet.
At menn syns kvinner og andre menn som gaar imot pornoen
er pripne og puritanske og sensurerende er for meg et varsel
om at det trengs en ANNEN porno-debatt.
Hvorfor foler menn at det er et angrep paa deres seksualitet??
Aa hvis menn ikke foler at det er et angrep, hva skal da forsvares??
For er det en slik seksualitet som fremstilles i disse bladene
som vi menn onsker??
Som mann har jeg slettes ikke lyst alltid, som mann har jeg hatt
samleier jeg egentlig burde latt vaere med fordi jeg egentlig ikke
har hatt lyst, hvorfor har jeg ikke klart aa si nei?
Ingen vil vel hevde noe annet enn at seksuaalitet er viktig
side ved det aa vaere menneske, har jeg som mann vokst opp
i en kultur hvor menn har snakket om seksualitet seg imelom?
Nei jeg har ikke det.
Som en guttunge fikk jeg gode folelser i kroppen naar jentene
gikk aa leide hverandre i haanda det vekket folelser, som jeg idag
kan forstaa, som omhet og varme til mennesker.
Naa som voksen mann skjonner jeg at kunne onske at det var saann
for oss gutter ogsaa.
I Nepal, hvor jeg var ifjor, var det helt vanlig at gutter og menn
kunne ha naer fysisk kontakt uten at det ble sett paa som noe
unaturlig.
Hva blir saa sammenhengen med alt dette og bygging av et samfunn
i fremtiden for alle?
Jo jeg tror at alle disse sakene som dreier seg om det naere,
om det personlige er kjempeviktig for det handler om likeverdet,
og jeg tror ikke det kommer AUTOMATISK naar samfunnsforholdene
rundt oss bare blir bra.
Jeg er ikke pasifist, er helt imot voldsbruk og er stygt redd for at
vi ikke kommer unna en revolusjon for aa faa et bra samfunn.
( aa jeg har vanskelig for aa tro at revolusjonene kan bli noe
cappuchino party....).
Saa vanskelig ser jeg verden.
Men at en revolusjon, et forsok paa bygging av "Det gode samfunn" ,
uten at vi menn har tatt et kraftig oppgjor med den naavaerende
mannskultur ( noen vil kalle det Patriarkalsk samfunn) og tatt frem
ALLE sider i oss, skal lykkes er en stor illusjon.
Mannskulturen trengs aa debatteres, for mannens egen del,
for ungas skyld, for kvinners skyld.
At det aa ta permisjon fra jobben for aa gaa hjemme med unga,
som mann, kansje i flere aar, stelle hus, ta seg
av sine gamle og syke slektninger kan vaere like saa revlosjonert
som aa staa paa barrikadene paa arbeidsplassen, i solidaritetskommiteen,
etc. er et syn paa virkligheten som sjeldent vises fram i
de saakalt radikale miljoer.
Det er langt frem, og det er langt frem paa flere omraader
enn det som vanligvis presenteres, aa jeg tror klassikerne
har lite aa laere oss om hva slags mannskultur vi onsker i
framtida!
Heming som igaar satt med ei 1/2 aars gammal jente paa fanget
aa kjente at DETTE er livet........