Jeg finner det merkelig hvordan enkelte personer har et ekstremt behov for
aa putte folk i baaser, med en gang Lenin, Stalin eller Mao blir nevnt.
>vurdering av enkeltpersonene mot den særegne samfunnsmessige bakgrunnen
> i landa de opererte i,og den historiske prosessen de var aktører i,
> forsvinner ut av bildet.
> "setting" hvor historiske personer blir vurdert som om de skulle være
> plassert i dagens klassekamp, i et land som Norge
Vil det si at du kan forsvare enkeltpersoners mest grusomme handlinger ut
i fra den historiske bakgrunnen? Jeg tenker da for eksempel ikke saa mye
paa den menige soldat, for eksempel under Nazi Tyskland eller den
alminnelige nazist i saa maate (Som du ifoelge dine egne definisjoner tar
aa frifinner fullstendig, tiltross for at Nurnbergprosessen kom med en
helt annen konklusjon.)
Men paa de diktatoriske lederne, slike som Hitler, Lenin, Stalin og Mao.
Som burde i hvertfall kunne ha reelle valgmuligheter til aa innfoere
demokratisk sosialisme og respekt for helt elementaere
menneskerettigheter.
Jeg er med paa at Lenin og Mao oensket det beste for landene sine, og i
saa maate blir de store statsmenn, men det oensket jo ogsaa Hitler...(for
de han maatte finne det opportunt nok aa definere som tyskere...)
Men hvis vi er enig i at det elistiske diktatur har ingenting med
sosialisme aa gjoere, da kan jeg ikke kjoenne at vi sosialister har noe
aa laere av Stalin. Og jeg maa nok si, svaert lite aa laere av Lenin og
Mao.
Med unntak av en masse retorikk og teorier som skulle unnskylde sine egne
feiltagelser og forsvare grove forbrytelser mot menneskeheten.
KRAFTSALVE:
Jeg er lei og kvalm av folk som fremdeles kan finne paa aa forsvare
diktaturene til Lenin, Stalin og Mao! Kan dere ikke kjoenne at
det er med paa fullstendig aa undergrave vaares egen troverdighet som den
lille mannen i gata sitt parti?
Men kan noen henvise til litteratur, eventuelt forklare meg hva Lenin,
Stalin og Mao virkelig har bidratt med til marxistisk tenkning og
teoriutvikling saa skal jeg gjerne trekke tilbake alt jeg har sagt her.
> plassert i dagens klassekamp, i et land som Norge. Når det så i tillegg
> ser ut til at en "rehabilitering" av Trotskij er det overordna målet for
> det politiske arbeidet,gjør det ikke saken bedre.
Vel, etter det jeg har forstaatt saa skrev han endel bedre boeker om
sosialisme etter at han maatte flykte. Naa kan man jo alltids si at han
ikke ville ha gjort det hvis det var han selv som blei sittende med makta,
og det blir jo bare spekulering. Men boekene hans er jo der, praksisen i
landflyktighet ogsaa. Og for de tingene boer han i hvertfall krediteres.
Men det overordna maalet haaper jeg vi begge er enige om. Det handler om
aa skape en verden som i korthet produserer etter behov, og ikke etter
profitt. (en verden som ikke tillater at 10% av jorda i EU ligger brakk,
samtidig som 90000 barn doer av sult og elementaere sykdommer hver dag!)
Hilsen
Kaj