Re: Stalin, Trotskij og marxisme

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Tue, 4 Mar 1997 00:51:39 +0100 (MET)

At 13:40 03.03.97 +0100, Ronny Selbæk Myhre wrote:
>
>For det første så må man skille mellom individnivå og organisasjonsnivå.
>Jeg diskuterer med Ask og Bismo fordi jeg tror det kan komme noe positivt
>ut av en slik ordveksling. Men jeg vil være mot om et sosialistisk parti
>skal ha organiserte diskusjoner med ulike ekstrem-stalinistiske
>organisasjoner.
>
Er du derfor mot at RV skal ha kontakt med AKP?
>
>Det ville vært mye bortkastet tid. Dessuten så finnes det
>mange organisasjoner som er anti-stalinistiske og er langt mer interesante
>enn stalinistene.
>
Selvsagt må det diskuteres med trotskister. Og anarkister. Og
sosialdemokrater. Det er ikke prat om enten eller; det er både og.
>
>Sosialismen er i en legitimeringskrise og vi kan ikke
>rehabilitere sosialismen som et alternativ til kapitalismen så lenge at
>dogmatismen, stalinismen (herunder maoismen) og sekterismen råder.
>
Trotskismen er minst like sekterisk som maoismen. Når det gjelder maoismen,
må du skille maoisme som tradisjon og maoisme som ideologi. Mens ideologien
(i marxistisk forstand) tar Maos skrifter for evige sannheter, er maoisme
som tradisjon en tendens som legger vekt på å bruke maoismen som et
hjelpemiddel. Konkret å legge større vekt på de subjektive forholdene enn
det for eksempel trotskister gjør.
>
>(så til spørsmålet om Stalin og Maos bidrag til marxismen)
>
>>Stalin videreførte, ut fra utviklinga i Sovjetunionen, Lenins syn på det
>>nasjonale spørsmålet; men utvidet det også til å omhandle det nasjonale
>>spørsmålet under sosialismen. Mao sto bak folkekrigens teori. Dessuten er
>>han kanskje den fremfor noen som i størst grad har greid å klargjøre
>>marxismens filosofiske fundament; gjennom artikler som "Om praksis", "Om
>>motsigelsen" og "Bekjemp bokdyrkelsen".
>
>Stalin: Stalin er nok mest kjent for sine skrifter om språkets karakter og
>som Bismo sier hans "videreutvikling av det nasjonale spørsmål". Jeg skal
>ikke drøfte holdbarheten i Stalins teoretiske bidrag her men det lille jeg
>har lest det gjør meg ikke akkurat imponert over Stalins teoretiske
>ferdigheter. Men Stalins praktiske bidrag finner man desto mer av
>interesse. Allerede tidlig i Sovjetstatens historie finner man synlige tegn
>på problemer mellom sentralregjeringen og de ulike nasjonalitetene. Lenins
>grove skjema og slagord fra første verdenskrig viste seg på flere områder å
>være en illusjon. Men likevel var det en sentral forskjell på Lenin og
>Stalin i rekkevidden av forholdet mellom sentrum og periferi. Lenin
>tollererte ikke Georgias løsrivelse fra Sovjetunionen (for å sette opp egen
>sovjetstat) men trokket likevel ikke på deres rett til egen identitet og
>sjølstyre. Stalin (selv Georgier) derimot tolererte ikke lokalt selvstyre
>og ønsket å sette inn russiske kommunister for å styre over georgierne.
>Kampen mellom Lenin og Stalin om Georgias skjebne er derfor interessant
>fordi det viser at Stalins praktiske handlinger er diametralt motsatt hav
>hans tilsynelatende teoretiske argumenter.
>Stalins senere herjinger i de mindre etniske gruppenes territorier skulle
>vær kjent for de fleste. Krim-tartarene, Volga-tyskerne, etc.
>
Nettopp dette er et av de stedene den norske maoismen i størst grad
kritiserer Stalin, selv om nok en del av Trotskis påstander var overdrevne;
ut fra et ønske om å hevde seg selv i forhold til Stalin.
>
>>Hvor man mener Trotski var best og dårligst, avhenger av andre faktorer.
>>Derfor er det lite fruktbart å diskutere det her. En mye mer interessant
>>side ved Ekelands innlegg som ennå ikke er tatt opp her, er trotskistenes
>>tendens til å drive revolusjonær spåmannskunst. Hvilken bakgrunn har de for
>>å si at alt ville blitt SÅ mye bedre med Trotski ved roret? Dette synet
>>innebærer to ting.
>>1) Man legger uforholdsmessig mye ansvar i en enkeltpersons hender. Det som
>>teller er altså hvilken person som er ved makta. Ikke hvilke strømninger som
>>finnes i samfunnet og patiet. Ikke forholdet mellom folket og partiet. Ikke
>>den materielle utviklinga i landet. Det blir i stor grad en kamp mellom
>>"store menn".
>>2) Man ser ikke personers evne til å endre seg. Trotski var som kjent i sin
>>tid mensjevik. Men endte opp i toppen av bolsjevikpartiet ganske kort tid
>>etter at han hadde meldt seg inn. På det nasjonale sprøsmålet endret han
>>ganske radiklat oppfatning fra Lenin polemiserte mot ham i 1916 til han i
>>1939 diskuterte rasespørsmålet i USA. Jeg er overbevist om at under andre
>>materielle forhold ville Trotski blitt en annen enn den han ble. Det nytter
>>derfor ikke si at alt ville blitt så mye bedre med Trotski ved makta.
>
>Dette er et typisk eksempel på moralsk nihilsisme og materiell
>determinisme. Selfølgelig er alle historiske personer formet av sine
>omgivelser men de former også omgivelsene. Bismo, later det til er i den
>gras påvirket av Lenins gjenspeilingsteori som sier at menneskenes
>bevissthet er determinert av materielle forhold. Men det Lenin og Bismo
>overser er at menneskets bevissthet også former materielle former. Denne
>dobbeltheten hos Marx har blitt oversett av de fleste såkalte marxister
>senere (som Mao, og Stalin). Praøis (eller menneskelig handling) er det
>mediære mellom objektivitet og subjektivitet. Å overse dette er å synke ned
>i mekanisk materialisme.
>
Hva er det egentlig Myhre polemiserer mot? Jeg føler meg ikke truffet av
kritikken. Selvsagt betyr det subjektive en god del. Men en person blir
likevel formet av samfunnet vedkommende lever i. Det er ikke tvil om at det
var stor forskjell på Stalin i Moskva og Trotski i Sibir, Tyrkia, Frankrike,
Norge og Meøico.
>
>Utviklingen på begynnelsen av 20-tallet i Sovjetunionen er av interesse på
>flere områder. Det finnes ganske klare tegn på at venstreopposisjonen og
>Trotskij ikke ønsket å ta over makten i partiet fra 1924-25. trotskij ble
>utstyrt med en mengde dokumenter av Lenin som kunne har fjernet Stalin som
>partisekretær allerede i 1923.
>
Det er for øvrig litt interessant at Stalin 2 ganger tilbød seg å fratre
stillingen; mens partiet, inkludert Trotski, gikk inn for at han skulle
beholde posisjonen.
>
>>Skal vi få en fruktbar debatt, må vi kunne enes om at det ikke er store menn
>>som skaper historien. Vi må videre ha et materialitisk grunnlag å diskutere
>>på. I synet på Stalin og Trotski, ser det ut til at dette mangler både hos
>>Ekeland og Myhre
>
>Pisspreik. Vi diskuterer de konkrete aktørenes historie og operere ikke med
>et skjema hvor konklusjonen er gitt på forhånd. Spørsmålet er ikke om
>Trotskij ville være en bedre diktator enn Stalin men hva slags samfunn
>Sovjetunionen villeblitt om venstreopposisjonen hadde seiret i 1927.
>
Det er nok en gang det jeg vil definere som revolusjonær spåmannskunst.
Spørsmålet er heller hvorfor venstreopposisjonen tapte og hva Stalin og hans
menn gjorde feil.

---
Mathias Bismo