Re: RVs prinsipprogram

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Mon, 3 Mar 1997 12:11:18 +0100 (MET)

>Date: Mon, 03 Mar 1997 12:17:24
>To: Ronny Selbæk Myhre <Ronny.Myhre@seu.allforsk.unit.no>
>From: Mathias Bismo <bismo@online.no>
>Subject: Re: RVs prinsipprogram
>
>At 10:38 03.03.97 +0100, Ronny Selbak Myhre wrote:
>>
>>Poenget er: Hva slags organisasjoner AKP har kontakt med sier en del om hva
>>slags parti AKP er. Støtter man, og deltar i diskusjoner med, Stalin og Mao
>>dyrkerne er det jo åpenbart at det vil få virkninger i hva salgs politikk
>>AKP vil føre.
>>
>Hvorfor, Myhre, hvorfor er du i det hele tatt med i denne debatten,da? Det
er jo åpenbart at det vil få virkninger i hva slags politikk du vil føre.
Det er nettopp gjennom diskusjoner man kommer videre. Det at man diskuterer
og har et godt forhold med organisasjoner med et visst standpunkt, betyr
ikke at man er enige med dem i alt. Det finnes ingen maoistisk
internasjonale, og det tror jeg vi skal være glade for; da står de nasjonale
partiene friere til selv å utformew en revolusjonær teori for ditt eget land.
>>
>>Så til spørsmålet om Mao og Stalin. Kan Ask eller noen andre kort forklare
>>meg hva slags viktige bidrag til marxistisk politikk og teori disse to sto
>>for?
>>
>Stalin videreførte, ut fra utviklinga i Sovjetunionen, Lenins syn på det
nasjonale spørsmålet; men utvidet det også til å omhandle det nasjonale
spørsmålet under sosialismen. Mao sto bak folkekrigens teori. Dessuten er
han kanskje den fremfor noen som i størst grad har greid å klargjøre
marxismens filosofiske fundament; gjennom artikler som "Om praksis", "Om
motsigelsen" og "Bekjemp bokdyrkelsen".
>>
>>Når det gjelder de sure kommentarene på verdensorganisasjonen, som Ekeland
>>vistnok skal være med i, så er jo det ikke noe annet enn den eldgamle
>>stalinistiske kritikken av trotskistene, den samme kritikken som AKP brukte
>>da de var fjernstyrte fra Kina. Absurd? Ja.
>>
>Arnljot Ask hadde for en stund tilbake en artikkel i Røde Fane der han
forklarte sitt og AKPs synspunkt på internasjonale-modellen. All erfaring
viser at denne typen internasjonaler har fungert hemmende for den
revolusjonære kampen. Men merk også at Ask ikke uttrykker en evig
avstandstaken til internasjonale-modellen; han påpeker at det i dagens
situasjon er til mer skade enn gavn.
>>
>>Så til Asks kommentarer til Trotskij. Ask mener de viktigste bidragene av
>>Trotskij til marxismen kom mellom han ble medlem av bolsjevikpartiet i 1917
>>til utpå 20-tallet (som må bety ca 1922-23). Interessant nok, personlig
>>mener jeg denne fasen var den minst interssante med hensyn til utvikling av
>>politikk og teori. Utenfor dette faller de store verkene om Sovjet statens
>>karakter på 30-tallet, utenfor faller også Trotskijs bøker om dialektikk,
>>subjektivitet og historie fra midten av 30-tallet, Trotskijs monumentale
>>revolusjons monografi fra 30-tallet og Trotskijs kanskje viktigste bidrag
>>til marxismen, nemelig teorien om den kombinerte og ujevne utvikling og
>>teorien om den permanente revolusjon. Utenfor faller også Trotskijs kritikk
>>av det han oppfatter som den leninistiske parti-konsepsjonenes svakheter
>>fra før 1914. Av Trotskijs praktiske bidrag så faller hans kamp mot
>>Sovjet-staten utenfor det samme gjør hans forsøk på å reise en ny
>>internasjonale på 30-tallet etter at Hitler og Stalin hadde knust den
>>forrige. Ganske merkelig vurdering fra Asks side spør du meg!
>>
>>Dette betyr ikke at Trotskij ikke hadde sine negative sider. I perioder var
>>det hans elitistiske, diktatoriske og arrogante oppførsel som tok overhånd
>>(og da mest perioden 1918-1922 samt 1939-1940). Kneblingen av mensjevikene,
>>fornektelsen av pressefrihten og fengslingen av anarkister og andre
>>opposisjonelle må Trotskij ta sitt ansvar for (men i mye mindre grad enn
>>Sverdlov og Lenin (og i mindre grad Stalin). Knusingen av Kronstadt,
>>avmyndiseringen av Sovjetene etc må også Trotskij stå for. Totalt sett så
>>faller Trotskij ganske dårlig ut i denne perioden (1918-1922) men må anses
>>som bagateller i forhold til Stalins andre revolusjon 1929-1936. Dette
>>betyr selvfølgelig ikke at Trotskijs bidra teoretisk og praktisk er
>>uproblematisk.
>>
>Hvor man mener Trotski var best og dårligst, avhenger av andre faktorer.
Derfor er det lite fruktbart å diskutere det her. En mye mer interessant
side ved Ekelands innlegg som ennå ikke er tatt opp her, er trotskistenes
tendens til å drive revolusjonær spåmannskunst. Hvilken bakgrunn har de for
å si at alt ville blitt SÅ mye bedre med Trotski ved roret? Dette synet
innebærer to ting.
>
>1) Man legger uforholdsmessig mye ansvar i en enkeltpersons hender. Det som
teller er altså hvilken person som er ved makta. Ikke hvilke strømninger som
finnes i samfunnet og patiet. Ikke forholdet mellom folket og partiet. Ikke
den materielle utviklinga i landet. Det blir i stor grad en kamp mellom
"store menn".
>
>2) Man ser ikke personers evne til å endre seg. Trotski var som kjent i sin
tid mensjevik. Men endte opp i toppen av bolsjevikpartiet ganske kort tid
etter at han hadde meldt seg inn. På det nasjonale sprøsmålet endret han
ganske radiklat oppfatning fra Lenin polemiserte mot ham i 1916 til han i
1939 diskuterte rasespørsmålet i USA. Jeg er overbevist om at under andre
materielle forhold ville Trotski blitt en annen enn den han ble. Det nytter
derfor ikke si at alt ville blitt så mye bedre med Trotski ved makta.
>
>Skal vi få en fruktbar debatt, må vi kunne enes om at det ikke er store
menn som skaper historien. Vi må videre ha et materialitisk grunnlag å
diskutere på. I synet på Stalin og Trotski, ser det ut til at dette mangler
både hos Ekeland og Myhre
>
>---
>Mathias Bismo
>
Revolusjonær hilsen Mathias

-Skjønner du'kke detta, fårr vaske øra (sitat Sverre Knutsen)