Radikal IT-politikk

Bjarne_Nærum (bjarnen@ifi.uio.no)
Thu, 20 Feb 1997 13:41:26 +0100

En del av debatten handler nå om venstresidas (historiske) forhold til
ny teknologi, og spesielle eksempler på (radikale eller reaksjonære?)
grupper/bevegelser som bruker ulike midler til å vurdere, velge og på-
virke teknologien - et selvsagt sentralt tema for en radikal IT-politikk.

Anders Giæver sa:
>Det interesserer meg at det er det (tidligere?) ytterste venstre som først
>og fremst har grepet ideene den nye teknologiens muligheter og som faktisk
>er optimister på IT-teknologiens vegne. Her hjemme representert ved folk
>som Tron Øgrim, Pål Steigan og - ikke minst interessant i denne sammenheng
>- Trond Andresen. I USA er eksemplene langt flere, blant annet er
>Wired-skribent David Kline tidligere journalist i Class Struggle.

Trond Buland svarer:
>vel vel, "tidligere ytterste venstre som først og fremst har osv", det er
>i beste fall bare en liten del av sannheten. for det første så er vel den
>tradisjonelle "venstresida" her i landet (og ellers) i beste fall ganske
>likegyldig, eller til og med fientlig til ny teknologi. for det andre tror
jeg
>neppe at f.eks. Jagland på noen måte kan plasseres på "ytterste venstre",
>men hans IT-utopier er da også relativt rosenrøde (og luftige)? ...

Skullerud henger seg på:
>Tja; det er riktig at massevis av folk har bedrevet alskens ordgyteri om
>alle vidundrene som kan følge av IT. Jagland er blant dem; mange på den
>tradisjonelle høyresida også. Det virker på meg som om Tron Øgrim havner i
>samme kategorien, så han er ikke så skrekkelig interessant (synes jeg).

Jeg vil spørre Skullerud:
Kan du utdype litt om hvorfor du mener at Tron Øgrim havner i kategori
med tekno-optimistene på høyresida? (og derfor ikke er så skrekkelig
interessant).

En av grunnene til at jeg spør, er at jeg mistenker Tron Ø. for å ikke
delta på dette forumet fordi han tror at alle her og venstresida generelt
er (med Bulands ord) likegyldig eller til og med fiendtlig til ny teknologi.
(Jeg vil oppfordre Øgrim til å svare på disse tingene sjøl.)

Vi ser ihvertfall at det her er motstridende meninger om venstresidas
historiske forhold til ny teknologi. Noe forenklet ser jeg at Giæver hevder
at han alltid har sett på venstresida som teknologipessimister, men som nå
interessant nok (ikke minst fordi IT-utviklingen etter hans syn er monopol-
kapitalistisk) er blitt optimister.

Buland har et mer nyansert syn som jeg tror er langt mer dekkende. Det er
kanskje nok å studere KKs IT-dekning en kort stund bakover for å innse det.
Og som jeg har vært inne på før, hevder f.eks en kar som Erling Fossen helt
motsatt av Giæver at venstresida alltid før har vært teknologi-optimistisk,
men at den overhodet ikke er det lenger. I boka "Marx i cyberspace" av-
slutter han slik, i siste avsnitt der Fossen (av alle) spør "Hvordan redde
det radikale prosjekt?" (som altså er mer enn å si JA til EU). Han skriver:

"Der den teknologiske utviklingen tidligere representerte muligheter for
de radikale, representerer den nå bare syndefallet." (s. 136)

Og videre:
"I motsetning til marxistene var Marx teknologioptimist."

Deretter siterer han Marx' kommentar til "ludditterbevegelsens masse-
ødeleggelse av maskinene på begynnelsen av 1800-tallet" (Fossen), som
skal ha vært slik (Fossens bruk av referenser er tvilsom, men mye tyder på
at han har plukket dette fra Kapitalen):
"det tar tid og erfaring før arbeideren lærer å skjelne mellom maskinene og
deres kapitalistiske anvendelse og å overføre sine angrep fra selve det
materielle produksjonsmiddel til dets samfunnsmssige utbyttingsform".

Med Marx kan jeg dermed i samme slengen svare Giæver, som undrer seg over
at venstresida kan ta i bruk IT og Internett, som ifølge ham er Bill Gates'
og monopolkapitalismens sanne ansikt (og som i sitt siste innlegg kommer
med interessante argumenter for dette - og endatil en flott vits!). Svaret
er kanskje at vi nå har lært, at det nå begynner å bli forståelse for at
teknologi - og ikke minst en ytterst fleksibel IT - kan brukes på mange
ulike måter, og ikke nødvendigvis til kapitalistisk utbytting.

Med dansken Lars Qvortrup kan vi si at IT idag har et manifest innhold med
klare kapitalistiske trekk, men også et latensinnhold med andre mulige
"tilbakeholdte framtider".

Eksempel: Slik vi bruker Internett her på KK-forum og til aksjon mot
Ericsson, og ellers Zapatistene og studentene som aksjonerer i Serbia, er
neppe helt som det amerikanske forsvarsdept. tenkte seg på 60-tallet, da
de la grunnlaget for nettet.

Jeg mener en radikal IT-politikk må ta opp kampen om de mulige framtid-
ene, med alt det krever av kunnskap, utopier (f.eks GAFS) og dystopier (som
"Brave New World" av Huøley, som er min stadig mer aktuelle favoritt),
alliansebygging og kamp i mange flere betydninger. Denne debatten er en del
av det. En START, her hjemme?

Jeg tror IKKE på maskinknusing, som i det moderne samfunn nesten kan virke
mer sjokkerende og provoserende enn å drepe mennesker - og som derfor
kunne være en interessant aksjonsform, som en av "våre" strategier.

Skullerud skriver ellers:
>... siden jeg har vært assosiert med nyludditene, og av og til betegner
>meg selv som ludditt, vil jeg presisere at ludditene ikke er (eller var)
>mot all ny teknologi, bare mot den som virker ødeleggende for fellesskapet
>(hurtful to the commonality). Dermed er det ikke selvmotsigende at de har
>en epostadresse og en Web-side...

Interessant presisering, men for meg handler luddisme altså om å kunne gå
til det skritt å fysisk ødelegge teknologien, jmf. det jeg har skrevet
over. Mener du det er en fruktbar strategi?

Buland skriver til slutt om det høyst interessante Amish-folket i USA:
>Poenget er bare at de i hvert enkelt tilfelle vurderer HVA den aktuelle
>teknologien vil kunne komme til å gjøre med samfunnet, og om det er
>ønskelig.
>Og akkurat det tror jeg flere kunne ha litt å lære av!

Absolutt, og dette må være en del av en radikal IT-politikk. Men samtidig
er det igjen viktig å huske på at mange teknologier kan brukes på mange
måter, og at en radikal IT-politikk ikke nødvendigvis skal velge eller
velge bort en ny teknologi, men angi retningslinjer for bruk og ev. legge
forholdene til rette for GOD bruk.

Dersom vi f.eks mener at "telependling" KAN være bra fordi det blir mindre
biltrafikk, mer tid som ikke brukes på veien (i kø) men heller til familie,
venner eller mer jobbing, og at denne kan tilrettelegges slik at flere i
lokalsamfunnet jobber kollektivt i det nye kollektive IT-ressurssentre (som
ble åpnet i det nedlagte postkontoret... og som også benyttes til kurs
og fjernundervisning på kveldstid), da kan MYE gjøres for å påvirke en
slik utvikling. Eksempler: Opprette dette senteret, øke avgifter på bilbruk
og senke telepriser og skatt på arbeid utført i lokalsamfunnet, fornye
arbeidsmiljøordninger og -loven for å også sikre ryddige forhold rundt
"fjernarbeidet" osv. osv.

>("Technology Assessment" heter det visst på moderne, og er noe som danskene
>har holdt på med i begrenset målestokk i en del år.

Dette med teknologivurdering, og det på så demokratiske måter som mulig,
f.eks ved såkalte "lekmanns- eller konsensuskonferanser" som holdes i
Danmark og som første gang ble holdt i Norge i høst, er noe jeg selv er
veldig opptatt av. Jeg tenkte jeg skulle komme tilbake til dette i
forbindelse med noen tips til Hverven foran hans TV-intervju med Rugaas i
mars. Hverven har tidligere på KK-f invitert oss til å komme med tips om
hva Rugaas bør spørres om og utfordres på, og det kan vi jo gjøre! (Om
Hverven ellers har fulgt debatten selv, så har han kanskje plukket opp noen
andre tips underveis?)

Med vennlig hilsen
Bjarne Nærum