>KANONISERING AV SOLSTAD
>
>Ros til Karsten V. Johansen, som legger opp til
Solstad-debatt her på
>KK-forum! Som entusiastisk leser av Solstads bøker, har jeg
lenge ønsket meg
>en slik debatt.
>
>Jeg er delvis enig i Hans Ebbing og Karsten V. Johansens
kritikk av Dag
>Solstads nyere bøker. Bøkene sprer desillusjon, han beveger
seg innenfor et
>lukket univers og er navlebeskuende. Jeg er også enig i at
Klassekampen har
>en svært ukritisk dekning av Solstads forfatterskap. Det er
noe
>programmatisk over jubelbruset deres. Videre er jeg skuffet
over "Professor
>Andersens natt", og kan ikke forstå annet enn at
forfatterskapet til Solstad
>er i ferd med å stagnere. Det er noe gammelmannsaktig over
boka (en
>frustrert akademiker har gått i frø politisk og gjør seg
tanker om hvorfor
>livet ble slik det ble). Jeg synes Solstad begynner å gjenta
seg sjøl.
KVJ: enig og takk for ros.
>
>Når det er sagt, og dette virker kanskje sjølmotsigende: FOR
MEG ER SOLSTAD
>LIKEVEL EN STOR FORFATTER! Jeg lar meg stort sett begeistre
når jeg leser
>Solstads bøker, og jeg liker noen av hans nyere bøker
("Ellevte roman, bok
>atten" og "Genanse og verdighet") bedre enn hans gamle. Jeg
føler at jeg
>har lært mye av Solstads refleksjoner rundt dette med å være
radikal (evt.
>avdanka radikal) i det moderne Norge. Jeg trur at et av
Solstads prosjekter
>er å beskrive tidsånden blant intellektuelle i Norge i dag,
og jeg føler at
>skildringene treffer. Han har en god observasjonsevne.
Solstad er opptatt av
>eksistensielle spørsmål, som appellerer til meg. Dessuten har
han et utrolig
>suggererende språk. Det var for eksempel komisk å lese Linn
Ullmanns
>bokanmeldelse i Dagbladet av "Professor Andersens natt", der
hun var så
>fanget av språket til Solstad at hun ubevisst prøvde å
kopiere hans måte å
>skrive på!
>
>Jeg trur det er lite fruktbart å få en debatt om Solstads
forfatterskap, der
>han plutselig er en elendig forfatter.
KVJ: Jeg mener ikke at Solstad er en elendig forfatter (det
har jeg heller ikke sagt). Men jeg mener heller ikke, han er
en stor forfatter. Epitetet "stor" forfatter eller det
motsatte synes jeg i allminnelighet fører til uinteressante
diskusjoner om hvem som er genier eller ikke. Smak og behag
kan ikke diskuteres og gradueres nøytralt. Jeg har lest noen
av Solstads bøker (spesielt Irr!Grønt! som jeg fortsatt
oppfatter som den beste, men også Gymnaslærer Pedersen og
Genanse og verdighet) med utbytte, spesielt fordi de gir meg
som innvandret danske et vist innblikk i en indre opplevelse
av Norge på 60- og 70-tallet, en opplevelse som er godt
beskrevet av et følsomt registrerende sinn. Jeg har i mitt
innlegg (og jeg oppfatter Ebbing på samme måte) mere prøvd å
kritisere Solstads *politisk-ideologiske funksjon* (som NB!
ikke bare er påført ham av KK!) som AKP-bevegelsens
mytologiske bakstopper og redningsmann.
Det som hindrer Solstad i å bli en større forfatter (en
klassiker) i mine øyne er hans mangel på ærlighet og evne til
å søke sannheten uten sordin (ideal: Dostojevskij, Strindberg
(En dåres försvarstal) eller bare en "mindre" forfatter som
den belgiske anarko-trotskisten Victor Serge. Les av
sistnevnte f.eks. romanen "Mordet på Tulajev" (Nøkkelroman om
mordet på Kirov og Moskva-prosessene) eller den
selvbiografiske bok "En revolusjonærs erindringer". Eller ta
en mann som svenske Lars Ahlin og hans bøker med motiver i
svensk arbeiderbevegelses historie eller den østerrikske
Hermann Broch (Søvngjengerne).
I forhold til disse lever Solstad opp til Peer Gynt mottoet:
Gå utenom. Hver gang det truer med å bli alvor, slår han saken
hen i spøk eller glir ut i overfladisk retrospektivitet
(bakoverskuen). Det er dette som gjør at hans bøker trods
spennende opplegg løper ut i sanden. Han nekter å ta opp den
historiske sammenheng som ml-bevegelsen oppstår i og han selv
lever i, han ser ikke *at bevegelsen slett ikke er noe
originalt norsk fenomen men i aller høyeste grad avspeiler et
internasjonalt*. Når det gjelder f.eks. ml-bevegelsens
"vekkelsesbevegelse"-aspekt kunne man henvise til den svenske
sosiologen Lappalainens beskrivelse av tilsvarende fenomener i
KFML(r), et stort sett Gøteborgsk fenomen. Eller mere generelt
til den tyske debatten om ml-bevegelsen der på begynnelsen av
åttitallet eller bøker av lederne i den søritalienske
mao-anarkismen rundt "Lotta Continua". Derfor forblir Solstads
behandling av temaet når alt kommer til alt og trass i talent
og skriveklo impotente, sørgmuntre anekdoter som fungerer som
bortforklaringer - han erstatter den patosfyldte ml-mytologi
med resignert selvironi uten egentlig kjerne. Noe tilsvarende
(men selvfølgelig langt mindre inspirert) finner vi i KK's
faste gjengangere og tradisjonsbærere "På teppet" og "Tidens
Fylde" - de er en studie i politiske fortrengningsmekanismer
og historieskrivningens/fortellingens forfall til
selvrettferdig mimring over fallen storhet og tapt ungdom.
I forhold til Solstad er det anderledes flukt over Fløgstad
som har blikk for de store linjer i den historiske bevegelse
og elsker eventyret - hans "Dalen Portland" står fortsatt for
meg som en av de beste bøkene jeg har lest fra en forfatter
født etter konsentrasjonsleirene (men med bevissthet om deres
betydning). Fløgstad ser det skjebnessvangre og tragiske i
dette århundres utvikling - selvom han ikke når opp til
høydene i "Frihetens øyeblikk" (Bjørneboe) eller bøker som
"Epp" og "Lul" (Aøel Jensen). Her blir Solstads perspektiv
alt for snevert. Han både tenker og handler lokalt - noe som
er en anakronisme i dagens verden. Handle lokalt er vi dømt
til, men det globale må vi forholde oss til, hvis vi ikke vil
være strutser.
Det er selvsagt ikke utelukket at Solstad en dag vil reise seg
og ta tyren ved hornene - gjennomskue seg selv i sine
tidligere bøker. Talentet er til stede - men jeg tviler på
viljen. Her er hans heiagjenger rundt omkring hans verste
fiender.
"Vom Sache scheiden, wenn es seinen Sieg feiert". (Nietsche).
Jeg trur at et av problemene er at vi
>på venstresida har satt merkelapper på Solstad, som ikke
stemmer. "Radikal
>forfatter", "Venstresidas forfatter", "Samfunnskritisk
forfatter". Kanskje
>er ikke Solstad spesielt radikal eller samfunnskritisk
lenger? Kanskje er
>han mest opptatt av eksistensielle spørsmål knyttet til sin
egen generasjon
>og har for lengst gitt opp å forandre verden? Mitt poeng er:
Det er jo synd
>at han ikke lenger er en radikal forfatter, men han kan jo
likefullt være en
>stor forfatter.
KVJ: Her er jeg nødt til å innskyte, at jeg aldri har
oppfattet Solstad som "venstresidas forfatter" osv. (Jeg har
alltid oppfattet ham som ml-bevegelsens forfatter og i dag som
en slags skytshelgen for dens sjel som har forlatt kroppen og
vandrer omkring som et illusjonsskapende spøkelse). Men det er
et problem, at så mange gjør det. Derfor er det presis
nødvendig å forklare, hvorfor han ikke er det! Det er det jeg
gjør.
>Jeg synes heller at vi kan rette en kritikk mot Klassekampens
dekning av Dag
>Solstads forfatterskap. Avisa kanoniserer Solstad og
analyserer ikke
>forfatterskapet hans kritisk. For eksempel var det en
forlagsmann - jeg
>husker dessverre ikke navnet - som i Dagbladet faktisk spurte
om kanskje
>Solstads forfatterskap er på hell. Dette burde Klassekampen
fulgt opp,
>nettopp for å skape debatt rundt Solstads bøker. La oss håpe
at Ebbings
>kronikk setter fart i en slik debatt.
KVJ: Enig. Problemet er presis - og det er jo det Ebbing
setter fingeren på - at KK fortsatt ikke er hele venstresidas
avis, den bare *leses* av hele venstresida. *Men på mange
områder inntar fortsatt KK sekteriske posisjoner og redigeres
etter en sekterisk mal*. Bredden er et skinn: det er den type
manipulert potemkin-kulisse"breifront" som KP-tradisjonen
elsker, men som aldri har ført til annet enn at ærlige folk
har følt seg som nyttige idioter.
Denne formen gjentar seg nå tragikomisk i avisas partsholdning
i "postmodernisme"- diskusjonen, hvor red. rettshaverisk med
diverse tjuvtriks kjemper for å utradere motparten fra
lesernes horisont. Siste eksempel: "postmodernisme" bringes av
Vermes/KK opp i diskusjonen med Lloyd Timberlake og får dennes
blå stempel som et uttrykk for noe "økologisk". Dette er det
verste polemiske vrøvl, jeg har lest på lenge. Hvis det er
noe, ingen av postmodernistene noen gang har gitt uttrykk for,
er det interesse for økologien (Beaudrillard har tvertimot
uttalt, at den "økologiske bekymring" er et symptom på
psykososiale problemer, han avviser altså at økologien i det
hele tatt har noe med den fysiske virkelighet å gjøre).
Det som skjer, er at KK langsomt har glidd fra
mlmtt("marxismen-leninismen-mao-tse-tungs tenkning") ut i
stadig mere utvandete utgaver av denne, uten på noe tidspunkt
å åpne for et oppgjør om denne fortid. I dag gjenstår bare
klikevesenet, antitrotskismen, kampen mot SV og en rekke tomme
symboler av mlmtt. Avisa er mere åpen for platt antimarxisme
(Timberlake, Furet) enn for kommunismens og sosialismens
kjettere og avvikere! Før var disse "kommunismens" fiender. Nå
er de plutselig blitt farlige kommunister, men fiender er de
fortsatt! Noen har kaldt denne retning som deler av KK ligger
nær for "markedsstalinismen". Mange stalinister har endret seg
fra halvhjertede og falske kritikere av kapitalismen til å
være mere katolske enn paven. Tross sin kritikk av Kina ligner
KKs linje noen ganger pussig nok innholdsmessig fortsatt den
kinesiske!
>Helt til slutt vil jeg anbefale en forfatter som er minst
like god som
>Solstad, men som ikke er en del av det gode selskap. Gert
Nygårdshaug
>skriver fantastisk spennende bøker, full av samfunnskritikk,
med globalt
>perspektiv og med ET KLART BUDSKAP (kanskje er det derfor han
ikke er en del
>av den litterære klikken?). Stikk i strid med andre
forfattere av samme
>generasjon, er han opptatt av å skildre samfunnet rundt seg
og ikke
>samlivsproblemer.
>Les "Mengele Zoo" og "Himmelblomsttreets muligheter", så
skjønner dere hva
>jeg mener. (Sistnevnte bok er en slags fortsettelse av
"Mengele Zoo", men
>kan leses uavhengig av den). "Himmelblomsttreets muligheter"
ble forøvrig i
>Aftenposten omtalt som årets roman.
Høres spennende ut.
Vennlig hilsen Karsten V. Johansen