Torgny Hasås (torgnyh@powertech.no) har gjort et prisverdig forsøk på å
skape debatt om det han mener er kritikkverdig med den foreslåtte
stortingsvalgslista for RV i Oslo. Jeg synes absolutt dette har noe på
KK-forum å gjøre, på samme måte som jeg også synes at vi kunne ha diskutert
betydninga av Kristin Halvorsens kandidatur for SV.
Videre ser jeg ingen grunn til at dette skal holdes på kammerset i RV. Den
ene Stortingsrepresentanten som RV kanskje får etter valget (i beste fall
blir det to, kanskje kommer Torstein Dahle inn fra Hordaland) er noe som
alle på venstresida - ikke bare medlemmer av RV - bør interessere seg for.
Og vi må forutsette at Erling Folkvord i perioder vil være fraværende, og
dermed er det av stor betydning hvem som står på de to første varaplassene
(ja, Erling kan for den saks skyld bli sjuk, og dermed over lang tid måtte
bli erstattet av 1.vara).
Etter min mening bør man derfor på 1. og 2. varaplass nominere personer som
har betydelig og allsidig politisk erfaring og samfunnskunnskap. Det bør
også være personer som har hatt verv eller oppgaver over tid hvor de har
markert seg tydelig og fått et visst navn, f.eks. i fagbevegelsen eller
progressive organisasjoner. Det bør være folk som har vist i praksis at de
behersker debatt med motstandere og offentlig opptreden. Dette skal ikke
være noen "utviklingsoppgave". Med andre ord er det faktisk ganske få
personer i RV som er kvalifiserte til ihvertfall en 1. varaplass på RV sin
Stortingsliste i Oslo. (Hadde RV vært sikker på å få ei Stortingsgruppe på
30 personer, ville det ha stilt seg annerledes. Da kunne man tillatt seg en
noe større dristighet i å eksperimentere med å ta med noen mer uerfarne folk).
For meg er de to nominerte etter Erling Folkvord (Kaja Storvik Hansen på 2.
plass og Harriet Rudd på 3. plass) ubeskrevne politiske blad. Jeg har ikke
hørt dem i offentlig debatt, ikke sett noe de har skrevet f.eks. i
Klassekampen, ikke bemerket at de har gjort seg gjeldende i vanskelige
politiske situasjoner, ikke sett dem i politisk strid på den offentlige
scene. Og jeg følger ganske godt med i politikken, sjøl om jeg ikke bor i
Oslo. Jeg må ta det forbehold at disse to kanskje har utrettet så mye at de
er kvalifisert i følge kriteriene ovenfor, men at dette har gått meg hus
forbi (noe jeg betviler). Jeg tror nomineringa av de to skyldes noe helt
annet og meget "delikat" i RV og AKP, som det er nesten umulig for en person
av feil kjønn (menn) å sette søkelyset på. La meg understreke at
det som nå kommer ikke er ment personlig mot de to, problemet er at de er
plassert på denne lista og da må det være lov å nevne deres navn
Det dreier seg om hersketeknikk og manipulasjon, men snedig pakket inn i den
uangripelige innpakninga "kvinneprioritering" og "søstersolidaritet". Nå er
jeg i den situasjonen at jeg ikke skal (eller vil) på RVs landsmøte, ikke
aspirerer til noen topp-posisjoner i partiet, og dessuten allerede ikke er
spesielt populær i de kretser jeg nå skal kritisere. Så jeg har ikke noe
behov for å legge meg flat eller ta taktiske hensyn. Jeg har observert det
fenomen jeg nå skal drøfte ihvertfall de ti siste åra. Dette oppsto i AKP
som en (for noen nyttig) bivirkning av noe som ellers var et fornuftig krav
("kvinneopprøret") om at kvinnene i partiet måtte få makt og sette dagsorden
i partiet.
Problemet var bare at en rekke av de sentrale kvinnene bak dette "opprøret"
var knallhardt alliert med en del _menn_ i AKPs ledelse i forsvar for
partiets dogmatiske og autoritære tradisjoner, mot det de oppfatta som en
utglidning mot høyre. Dermed var det veldig bekvemt ved enhver anledning
hvor folk sto på valg i RV, eller man skulle ansette folk i det sentrale
apparatet, oppnevne folk til utvalg, innstille nye styrende organer etc., å
kjøre fram AKP-lojale (eller AKP-medlemmer) med den begrunelsen at disse var
en del av det rettferdige "kvinneopprøret", sjøl om det i en del tilfeller
ganske enkelt dreide seg om å få plassert sine egne i posisjoner, for å
hindre at det kom inn folk i posisjoner fra det de oppfatta som "høyre" i
RV. Det var faktisk bedre å fylle "hullene" med folk som ikke strakk til i
jobben, bare de var "lojale", så lenge dette kunne hindre at folk som var
dyktigere, men ikke AKP-vennlige, kunne komme i posisjon.
"Kvinneopprør"-taktikken på dette området har vært bombesikker, for ingen i
en forsamling kunne gå mot ei ung jente foreslått av AKP-tradisjonalistene,
når hun foruten å ha rett kjønn, også blir presentert som et friskt nytt
pust fra Rød Ungdom eller lignende. Det var rett og slett umulig å gå imot
kandidaten, sjøl om det kanskje var andre kandidater med "feil" kjønn eller
alder som var bedre kvalifisert til oppgaven. Jeg har deltatt på mange
landsmøter og lignende seanser, hvor man fortvilt og person-til-person i
krokene og ved bordene spør hverandre "Hvem er dette? Hva slags erfaring har
hun? Hun er jo et ubeskrevet blad?" men hvor ingen tør å reise dette i
valgdebatten, fordi man veit at man da øyeblikkelig blir stempla som en
reaksjonær gubbe, som ikke vil slippe jenter og nye krefter til.
Dette er ikke en kritikk av de unge, eller uerfarne jenter som blir brikker
i dette spillet. Det er rettet mot de rutinerte revene i AKP, mannlige som
kvinnelige (og naturlig nok i dette tilfellet - spesielt de kvinnelige), som
med kalde hjerner og lang møte- og nominasjons-taktisk erfaring har krysta
denne hersketeknikken for det den er verdt. De kan si akkurat hva de vil til
min påstand her, og spørre om hvordan jeg kan hevde at slike hersketeknikker
bevisst er brukt. Vel, noen av dere andre som leser dette har kanskje
opplevd lignende. Men jeg har rikholdig erfaring på første rad i å observere
dette tvers gjennom kvalmende fenomenet. Det er faktisk en av de vesentlige
årsaker til at jeg - på tross av stor interesse for radikal og kommunistisk
politikk - skygger unna å bli med på flere landsmøter i RV.
Ut fra det jeg leser om nominasjonsprosessen i Oslo, så kjenner jeg igjen
lusa på gangen. RV er igjen i ferd med å skyte seg i foten (eller bli skutt
i foten av AKP), fordi man fyller opp lista med folk som ikke strekker til
for en så krevende oppgave, bare for å sikre AKP-innflytelse, eller - siden
dette partiet lenge har vært i oppløsning - jeg ser ikke bort fra at det nå
kanskje er mindre snakk om tradisjonell sikring av AKP-interesser, og mer
snakk om en ugjennomtenkt refleks?
Det er ikke for seint. Nominasjonsmøtet er onsdag 5. februar. Hva med f.eks.
å flytte Marit Danielsen fram til 2.plass, erfaren kvinnelig arbeider med
tillitsverv i næringsmiddelindustrien, og nestleder-kandidat i RV. Hvorfor
er hun dårligere kvalifisert enn de to mer ubeskrevne blad på andre
og tredje plass?
For at vi nå skal slippe en storm av innlegg hvor innsenderen er såra over
mine "ukameratslige personangrep" (å bli såra og tårevåt er er nemlig
standard mottrekk i hersketeknikk-taktikken, hvis noen har den frekkhet å
sette spørsmålstegn ved "kvinneopprør"-begrunnede, men utilstrekkelige
kandidater), så presiserer jeg meget kraftig og på nytt: Dette er ikke retta
mot de to som står på andre og tredjeplass. Hvilken rolle de har spilt i
dette spillet, veit jeg ingenting om. Men når de først er plassert der, så
må man som RV-medlem få lov til å spørre: Hvem er dette? Hvorfor skal jeg
tro at disse to er blant de forholdsvis få som er dyktige og erfarne nok til
å gjøre en glimrende jobb for RV, aleine som eneste revolusjonær i
parlamentet og i medias kritiske søkelys?
Jeg regner nå med å få noen innlegg av typen "Jeg har stor respekt for deg,
Trond, og leser mye av det du skriver med interesse. Men nå har du gått over
streken, dette var ufint av deg", etc. etc.
Erling Folkvord - som jeg ellers har et utmerka forhold til og som jeg
fortsatt ønsker å samarbeide med - mener kanskje noe i den retning, siden
han støtter nominasjonskomiteens forslag. Jeg håper ikke han er så bastant
at listesammensetninga nærmest er et veto, sånn at han forlanger akkurat
disse to på andre og tredje plass for sjøl å være villig til stå på første.
Og Torgny, som var først ute med å kritisere listeforslaget for Oslo, går
sikkert ikke god for alt jeg har sagt her heller. Greitt nok, Torgny. Fyr
løs om du vil!
Til slike folk som ellers er mye enig med meg i andre saker, men som her
synes jeg går over streken: Min oppfatning er dannet på grunnlag av lang
erfaring og flittig observasjon, og mange samtaler med andre RV'ere om
dette, som er enige med meg, men som ikke vil si noe, annet enn i privat
samtale. Derfor: NOEN MÅTTE SI DETTE OFFENTLIG. Både fordi det er en råtten
måte å drive politikk på, og fordi det har bidratt til at RV har vandra
unødvendig lenge i ørkenen, med meget liten framgang.
I samsvar med det jeg har sagt over, kommer jeg ikke til å gå inn i en
debatt hvor det forlanges knebøyninger fra meg fordi jeg angivelig "sårer"
noen. Men jeg tar gjerne en debatt om hva slags kvalifikasjoner som bør
kreves av folk som skal være første og andre vara på Tinget, og eventuelle
forslag på personer som oppfyller slike kvalifikasjoner.
Trond Andresen