Her kommer innlegget fra KK. Den finnes i en lokalvariant for Grunerløkka på
http://chaos.wit.no/bitt/ under overskriften Teletakster.
I bladet Energi som gis ut av energiforsyninga er det i januarnummeret en rekke
artikler som grundig dokumenter, at billig strøm er historie for forbrukerne, at det
bare er de e-verkene med høye priser som vil ha nye kunder osv.
****
Småfolk taper i kampen om telefon og strøm
Fra nyttår la Telenor om hele takstsystemet for telefon. I propagandaen fra
Tormod Hermansens menn ble det framstilt som et generelt prisnedslag på 6
prosent. I virkeligheten er hele takstsystemet lagt om slik at noen tjener kraftig og
noen taper. For eksempel har prisen på en en times samtale på kvelden innen
Oslo blitt nesten fordobla. Mens for eksempel prisen på fast oppkobla telelinjer
og utenlandssamtaler blir kraftig redusert. Det er de med mange og lange
lokalsamtaler på kveldstid som blir de store taperne, mens de som tjener på
takstommlegginga er for eksempel de som har mange og lange
utenlandssamtaler på dagtid.
Med andre ord er hele takstomlegginga slik at det er privatkunder som taper og
næringslivskundene som tjener. Dette er ikke tilfeldig. Fra 1. januar 1998 vil den
siste biten av telemonopolet falle. Dette er taletelefoni, altså vanlig telefonbruk.
Fra neste nyttår vil Telenor også møte konkurranse på dette området.
Omlegginga av takstsystemet er derfor et viktig skritt av Hermansen & co for å
møte den nye tida fra neste årsskifte.
Derfor senker de prisene på der de regner med å få konkurranse, nemlig hos
næringslivskunder, mens de tar igjen på det området der de regner med å
beholde et forholdsvis monopol nemlig hos privatkunder.
Markedsliberalistene sier at bare det blir fri konkurranse, så vil det bli billigere
telefon. Toneangivende folk i internettmiljøet har vært sterke tilhengere av å fjerne
monopolet for å få billige teletakster. Hermansens siste revestrek viser at de tok
sørgerlig feil. Nettopp internett-brukere er de som kommer desidert dårligst ut.
I 1991 ble omsetning av elektrisitet liberalisert slik at <alle> kunne kjøpe strøm der
de ville. Dette ville føre til at prisene falt når det ikke lengre var monopolpriser ble
det sagt. Erfaringene etter dette har vært at <alle> ikke er alle. <Alle> er
næringslivet. De som har et så stort kraftbehov at de klarer å forhandle seg fram
til gunstige kontrakter.
Siden 1991 har den eneste endringa i strømprisen for vanlige forbrukere vært en
økning. Når næringslivet fikk lavere priser sto husholdnigstariffene stort sett stille.
Når <kraftkrisa> kom i vår, og prisene på spotmarkedet økte fikk vanlige
forbrukere regninga. Erfaringene med frisleppet av elektrisitetsmarkedet er at
vanlige forbrukere ikke tjener på et liberalisert marked.
Skeptikerne til den nye energiloven har sagt dette lenge. Landsforening 120 i NTL
var de som organiserte alle innafor Statkraft og NVE da den nye energiloven
kom. De skreiv i en uttalelse i 1991: <Et fritt energimarked uten sterk statlig styring
vil kanskje på kort sikt medføre en prisfordel på strøm, men neppe for vanlige
forbrukere. Ette noen år med sterk konkurranse vil mangel på investeringer og
underskudd på grunn av konkurranse føre til stor prisøkning på strøm til vanlige
forbrukere, mens storforbruekr med langsiktige kontrakter sitter igjen med
fordelene>.
Det er ikke store forskjeller på hva fagforenigna beskrev i 1991 og hva som er blitt
realiteten.
Noe tilsvarende holder nå på å skje når det gjelder teletakstene. Telenor vil
ihvertfall ikke senke prisene der Telenor venter svak konkurranse. Men vil senke
dem der internasjonale telekonkurenter står klar til å kaste seg inn i kampen om
markedsandeler. Derfor er Telenors omlegging av takstsystemet bare en
forsmak på hva vi kan vente oss i åra framover.
At det bare er noen få måneder siden Telenor sa at de skulle fjerne tellerskrittene,
og at de framstiller den nye prisøkninga som en prisreduksjon må skrives på
kontoen for usedvanlig løgnaktig markedsføring. Og RVs Erling Folkvord har
høyst passende anmeldt dette til forbrukerombudet.
Hva skal vi gjøre? På kort sikt ser det ikke ut til å bli mulig å gjøre noe med selve
omsetningsformen hverken for strøm eller teletjenester. Der kommer markedet til
å husere i flere år framover.
Boligkooperasjonen har i og for seg gjort noe med el-regningene allerede.
OBOS er for eksempel så store at de har forhandlet seg fram til billigere strøm for
en del av isne borettslag. De har også gjort noen forsøk med å effektivisere
telefonbruken, ved å installere en hustelefonsentral i et borettslag, og dermed
kutte ned antallet telefonabonnementer som trengtes.
Men er det mulig for oss som ikke bor under boligkooperasjonen vinger å oppnå
noe tilsvarende? Erfaringene fra energiloven er at e-verk ikke å bry seg om
enkeltforbrukerne. Jeg har forsøkt å flytte strømabonnementet mitt vekk fra Oslo
Energi, og svaret jeg fikk fra de e-verkene jeg kontaktet var at de ikke var
interessert i å ha så små enkeltkunder utenfor sitt eget konsesjonsområde.
Utspringet til samvirkebevegelsen var nettopp å bryte handelsmannens monopol
på levering av varer. Småfolk slo seg sammen og oppnådde handelsmannens
fordeler med stor innkjøp. Tilsvarende kunne en tenke seg at det i elmarkedet og
telemarkedet oppstår spiren til en ny samvirkebevegelse for strøm og
teletjenester. Jo flere en slår seg sammen jo gunstigere tilbud kunne en få til. Hva
med et samvirkelag for telefon og strøm?
Torgny Hasås er pressemedarbeider i RV