>I si tid gav eg tusenvis av kroner til Klassekampen, trykkeriet og andre
>kampanjar, enda kor fattig eg var. Eg var ein av dei mange entusiastane som
>fløymde over av revolusjonær glød, og som var med på å byggje opp den
>revolusjonære rørsla. Eg proletariserte meg til og med i fleire år, etter
>ein sommarleir midt på 70-talet. Heile denne tida verkar litt patetisk i
>dag, men eg angrar ikkje på at eg var med på dette. Eg deltok på den første
>studiesirkelen i marxismen-leninismen/Mao Tse Tungs tenking i 1968. Eg
>melde meg ut av AKP (m-l) i 1979...
og:
>Eg har aldri gitt avkall på det som i ung alder førte meg inn i den
>revolusjonære rørsla.
Og hva var det? Mener du fortsatt tross det patetiske, at denne (og åpenbart
kun denne) bevegelsen var revolusjonær? Hva legger du i det?
>For å gjera dette litt mindre kryptisk, kan eg seia at eg miste respekten
>for AKP-toppane (sentralkomiteen) i si tid, og difor melde meg ut av
>partiet. Eg veit ikkje kva dei står for i dag, og uttalar meg ikkje om dei.
Men hvorfor mistet du denne respekten i så høy grad at du ikke gidder bruke
tid på hva de mener i dag?
> Minst av alt
>likar eg dei sjølvhøgtidelege "kritiske marxistane" - "filosofane" og
>pratmakarane. Når eg no i to dagar har lese gnålet deira, kjenner eg dei
>att frå "gamle dagar". Det er lite nytt under sola.
Dette er ikke så veldig presist. Du deler her syn med bl.a. konservatismen,
liberalismen, stalinismen og fascismen, men de begrunner i det minste av og
til sitt syn. Du uttrykker deg på en måte som ikke skiller deg vesentlig fra
et dårlig leserinnlegg i VG.
>Eg har prinsipielt lite respekt for "toppar", eller andre som oppkastar
>seg. Eg trur ikkje lenger på nokon kommunistisk avantgarde
det kan jeg skjønne, men hvordan kommer du derfra til
> heller ikkje på den demokratiske sosialismen
? Hvilken sosialisme gjenstår da? Så vidt jeg kan se ingen. Du har brutt med
sosialisme i enhver form på grunn av skuffelse over AKP, men kan ikke riktig
innrømme det overfor deg selv. Greit nok, jeg respekterer dette, selvom jeg
er uenig.
>Eg trur slett ikkje
>på ordkløyveriet til dei "kritiske marxistane". Eg veit jamvel ikkje om det
>finst ei "venstreside". Så lenge dei forskjellige fraksjonane som definerer
>seg til vestre framleis driv og kranglar seg imellom, blir alt snakk om
>"venstreside" nokså meiningslaust.
Altså: sosialisme er bare mulig, hvis alle er enige. Hvorfor det? Og hvordan
skal de bli enige uten å diskutere? Da gjenstår jo bare tvang, dvs. stalinisme.
>Eg veit det finst ærlege og likeframme folk, men dei er diverre fåmælte.
>Dei høyrer til den store flokken av undertrykte i verda, som kanskje bannar
>kvar dag, og som kanskje har opprør i blodet, men som er nøydde til å "gå
>til verket", same kor meiningslaust det er.
Hva får deg til å tro at jeg eller andre som skriver her ikke er nødt til å
gå til verket hver dag? Du tar gruelig feil i dine fordommer. Og kan man
bare være ærlig, hvis man er fåmælt? Det rimer dårlig med hva vi vet fra
litteraturhistorien og historien ellers og konsekvensen av ditt syn er jo
egentlig, at hvis mennesker åpner munner lyver de. Hvis de er tause lyver de
kanskje ikke. Men da spiller det jo også heller liten rolle. Alle fra Kreta
lyver, sa en mann fra Kreta.
> Framtida er diffus, og langt borte. Det
>er betre å snakka om det som skjer i dag. Eg har større tru på notida og
>det spontane. Eg har tru på det folkelege, den spontane oppstanden utan
>innblanding frå alskens kommissærar, same kvar dei kjem frå. Eg er lei av
>slike som alltid skal hauste laurbær, og skryte av seg sjølve, og sin eigen
>vesle flokk.
Dette er et velkjent syn, ikke minst i Frankrike og Russland. Det kalles
ofte nihilisme og grenser tett opp til fascistiske strømninger. "Handlingens
propaganda". "I begynnelsen var handlingen" skrev også Hitler. Jeg vet ikke
hva du mener, men det er slik du formulerer deg. Tankeløs handling er
barbari. Handlingsløs tenkning er uinteressant.
>Klassekampen kunne kanskje bli eit talerør for folket. Det kan hende at
>"maktovertakinga" i redaksjonen var uheldig i forma, men dette er ikkje
>hovudproblemet etter mi meining. Det er lite fruktbart å halde fram med
>denne debatten om AKP-kupp osb. Hovudproblemet er å få til ei oppegåande
>avis, som er eit talerør for folket, og ikkje berre for ein liten elite.
Men hvem er folket? Skal avisen overleve holder det ikke med slike floskler.
> Lat
>den nye redaktøren og medarbeidarane hans få litt tid på seg til å vise kva
>dei kan. Om resultatet blir dårleg, forsvinn avisa for godt, men det veit
>dei nok. Blir resultatet bra, er det "tant mieux", og avisa blir ei "stor",
>norsk avis. Blir resultatet midt mellom, held Klassekampen fram som ei
>lita, sekterisk avis for "avantgarden" enda ei stund. På lengre sikt er det
>sjølvsagt daudfødd, og strake vegen attende til utgangspunktet. No til dags
>finst det truleg ikkje livsgrunnlag for ei slik dagsavis.
Ja. Nei. Javel?
>Skal Klassekampen halda fram, og vera levedyktig, må avisa opne seg, bli
>eit talerør for mange, langt utover Oslogryta, universiteta og høgskulane.
>Langt utover grensene til AKP, RV og aktivistar. Held redaksjonen tunga
>beint i kjeften, trur eg dei klarer å halda ein revolusjonær profil utan å
>gi avkall på pluralismen. Har ein tru på ideane ein står for, treng ein
>ikkje vera redd for mangfaldet.
>Eg har tru på ei partipolitisk uavhengig avis med ein klår formålsparagraf.
Enig. Men det er jo netopp hva mange av oss her mener og åpenbart er uenige
med avisens nåværende eier om. Og da kan jeg ikke forstå hvorfor du er så
bitter på oss og redd for sosialisme med diskusjonsfrihet? Hvorfor skal
avisen ellers være pluralistisk?
Vh. Karsten Johansen