Er Pål S. enig i denne karakteristikken?
For meg er vi ved et veldig viktig punkt her. Helgheim har vært en av de få
m-l'erne som ikke har godtatt de glidende overgangene fra Mao-dyrkelse til
en slapp, konservativ, ikke-studerende "det var ikke så enkelt, men jeg er
fortsatt maoist". (Eller Jorun G. varianten: Jeg bryr meg overhodet ikke om
det der)
Apropos anti-kommunisme: Mine foreldre var medlemmer av NKP i mange, mange
år. Min onkel (også tidl. NKP) var spionmistenkt (ble frikjent) og hadde
seiner yrkesforbud (jfr. Lund - kommisjonen). Men for slike folk (som
fortsatt er sosialister) har Helgheim ikke vært anti-kommunist. Tvert i mot.
Kampen mot overgrepa i sosialismens navn er en integrert del av kampen for
sosialismen. Det har også AKP alltid ment, jf. vekten vi la på motstand mot
invasjonen i Tsjekkoslovakia mm. M-l bevegelsens problem var dens
schizofreni - Mao var for invasjonen i Ungarn. Eller som det tidligere stod
i RVs program: RV har alltid tatt avstand fra sosialismen i Sovjet og
Øst-Europa - og så glemte man helt støtten til Albania fram til 1977.
Vh
Anders E
At 04:39 17/10/97 +0200, you wrote:
>
>Det finst nokre her på forumet som ser mørkt på eit framtidig Klassekampen
>utan seniorreporter Helgheim i spaltane. Eg forstår angsten, men vi skal
>ikkje overdrive heller. Eg finn ingen tungtvegande grunn til å trygle han
>om å trekkje oppseiinga tilbake. La oss hugse han som han var, ikkje som
>han er vorten; humørlaus - er han AKP-medlem - og med storslegga i nevane
>i staden for kården som har vore våpenet hans i alle år.
>
>Som fleire har påpeikt, mannen skreiv godt. Det er ikkje å overdrive å
>seie at han hadde ein av dei finaste antikommunistiske pennane i heile
>kongeriket. Og på det feltet tevla han ikkje åleine.
>
>Jau, eg kjenner folk som opplevde mccarthyismen i 50-åra, som ikkje set
>den gamle ørn like høgt som mange av oss andre.
>
>Livsverket hans tvingar oss til ettertanke. Men til sentimentalitet innbyr
>hans virke ikkje.
>
>
>Finn Sindre Eliassen
>
>