Eit par korte kommentarar til Fagerhaugs siste:
HF: Brendberg hevder at Luther ønsket å få bukt med hykleriet i
kristendommen. Mulig det, og det er jo bra. Men en person som mente at det
var en kristen kjærlighetsgjerning å myrde jøder, og som hevdet med styrke
at alle hekser burde brennes på bål, er etisk sett ikke mye å skryte av.
HOB: At Luther gjekk inn for å drepa jødar er faktisk feil. Luther er ein av
dei mest ruvande personlegdomane i soga vår, og arbeidde på eit svært breitt
felt. På mange måtar minnar han om Lenin - og slike personar blir det gjerne
teikna einsidige og flate karrikaturar av. Eg arbeider med ein større
artikkel om Luther og jødane - og kjem tilbake til spørsmålet utpå hausten.
Men Gyldendal sine "Utvalde verk" av Luther er eit godt utval - og svært
viktig å lesa for alle som vil forstå Nord-Europeisk historie.
HF: Å si at kristendommen etisk sett er jødedommen overlegen er
problematisk. Jødene forkastet tidlig dualismens eskatologiske barbari, og
har aldri stilt opp noe offisielt dogme slik kirken gjør den dag i dag i den
augsburgske trosbekjennelse (Artikkel 17, om Kristi gjenkomst til dom), dvs.
troen om evig pine for sine motstandere. Jødene har i alle fall hatt tro på
fred på jorden. De kristne, og Jesus selv, har vært opptatt av at det er
umulig å skape fred på jorden. Det endelige blodige oppgjør mellom "de
gode", dvs de troende, og "de onde", dvs. de vantro, skal skje ved
Harmageddon.
HF: Det er vel kanskje nettopp fordi de hadde forkastet dualismens
eskatologiske barbari at nettopp jøder kom til å spille en ledende rolle i
Europas sosiale frigjøringsbevegelser. Disse jødene har hatt en tro på
menneskehetens dennesidige brorskap og på sosial rettferdighet. De hadde
ikke, som den kristne kirke, fått den sosiale tanke- og handlekraft lammet
av hinsidighets-eskatologien.
HOB: Eg trur ikkje det er den kristne eskatologien som lammar sosial tanke-
og handlekraft. Men at luthersk ortodoksi slik han vart utvikla mot slutten
av femtenhundretalet har hatt ein lammande verknad er vel ikkje tvil om,
likeeins pietismen, som vender den andelege impulsen innetter.
Eg held fast ved at jødedomen er etisk primitiv samanlikna med kristendomen,
men er likevel ikkje usamd i alt HF seier. Eg trur nett det at jødedomen
forkasta dualistisk eskatologi var ein av grunnane til at jødane hadde ei
leiande rolle i dei sosiale frigjeringsrørslene i Europa. Den judaistiske
himmelen er dennesidig, og eg trur marxismen si lære om ein framtidig
kommunisme hadde enorm tiltrekkingskraft på jødar som på attenhundre- og
nittenhundretalet frigjorde seg frå ghettoens totalitære, innestengde
tilvære.
Når det gjeld jødane si tru på fred på jorda, syner eg til samtidas
Palestina.
Hans Olav Brendberg, Hitra
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST