> HOB: Det interessante med Jesus-rørsla er at ho i motstentad til andre
> messianske rørsler sprengjer den jødiske ramma, som anna messianisme held
> seg innanfor.
HF: Jesus henvendte seg kun til jøder, og sprengte ikke den jødiske ramma.
Det er derimot riktig at Paulus (og den paulinske teologi) gjorde det. Etter
år ødeleggelsen av templet år 70 ble jøden spredd for alle vinder. Dermed
var det vel ikke lenger noe grunnlag for en messiansk bevegelse innen
jødedommen. At kristendommen tilslutt "vant" over de andre bevegelsene
henger vel også sammen med at keiser Konstantin gjorde den til statsreligion
på 300 tallet. (Jeg vet dessverre ikke hvordan styrkeforholdet mellom
kristendommen og andre lignende bevegelser var.)
> HOB: Du må forstå verdsbiletet for å forstå den levande kjerna - men me er
> altså samde om at dette er to ulike ting. Religionen lever under nye
> omstende gjennom nytolking av den religiøse kjerna - "religiøs fornying".
> Luther er eit glimrande døme. Verdsbiletet til Luther er prega av
> middelalder og renessanse - teologien hans er paulinsk.
Jeg er ikke uenig idet.
> HOB: Som oppsummeringa av kyrkja sitt arbeid er dette einsidig, sjølv om
eg
> slett ikkje er usamd i alt du seier. Men du held fast ved opplysingstida
si
> predestinasjonslære - at vi kjem frå mørkret, og vandrar mot lyset. Eg
> synest ikkje det biletet høver godt med verda i dag. Eg trur historia og
dei
> ideane vi kan henta frå henne - ikkje berre dei siste hundre åra, men dei
> siste par- tre tusenåra - gjev oss det forrådet av idear vi treng for å
> handtera samtida.
Det er riktig at jeg er ensidig. De kristne har jo alltid vært opptatt av
kirkens positive sider, så noen må jo komme med motforestillinger. Jeg tro
nok at vi kommer fra mørket og vandrer mot lyset. Noen omveier og
tilbakeslag må vi nok regne med. Ellers så er jeg ikke helt uenig med at
historia har gitt oss forrådet av ideer vi trenger for å håndtere samtida.
Men hva med framtida?
> HOB: Det finst situasjonar der ein treng leiarskap. Alle menneske lever
> ikkje, og har ikkje levd, i velordna, velståande, liberale og vestlege
> samfunn. I vargtider kan ein karismatisk, autoritær leiar vera langt betre
> enn mangel på leiarskap.
Og hvem definerer når vi har "vargtider"? Hitler, Mussolini, Stalin, Lenin
og Mao mente vel alle at de levde i "vargtider".
Samtidig fantes det de som mente at man kunne organisere samfunnet på andre
måter. Disse ble brakt til taushet.
USAs president George W. Bush mener vel også at vi lever i "vargtider"? Meg
bekjent har demokratiet og oppsisjonelle i dårligere kår i USA enn på lenge.
Men det er vel kanskje nødvendig i disse "vargtider"? Og hva med Norge? Har
vi kanskje "vargtider" her også? Det er kanskje de som mener at vi trenger
en karismatisk leder her også? Hva med Carl I. Hagen eller antiabortpresten
Børre Knutsen?
> HOB: Men ordna styre etter romersk lov, og friviljug underordning under
> teologien er jo noko anna enn det faktisk eksisterande, jødiske
teokratiet.
> Kva er problemet. At han ikkje gjekk inn for liberalt, vestleg demokrati?
Nei. Jesus var barn av sin tid. Problemet er at de kristne trekker denne
personen, med sitt feilaktige verdensbilde og autoritære holdninger, ut av
sin tid, og gjør ham til en autoritet i vår tid.
>
> HF: Når mennesket på barnesinnets "tabula rasa" får preget bildet av et
> vesen som benytter seg av konsentrasjonsleirer og tortur for å pine og ta
> hevn over alle dem som det ikke lykkes å skremme til å godta en
> religionsdogmatisk konfesjon, så er rimeligvis veien ikke lang til
> diktaturstatens moralske nihilisme. Når gudsbildet har mistet transendent
> liv, virkelighet og autoritet, kan lett en bestemt psykologisk type,
> "diktatoren", tre inn på det primitive og psykisk fortrengte gudsbildes
> plass, og overta dets egenskaper i en ny, autoritær og ortodoks ideologi:
> lidenskapelig og hensynsløst hat til ikke-partifeller og enestående løfter
> om belønning til de "troende". Derfor var den autoritære stat med sine
> fryktelige voldelige overgrep et psykologisk fullt "naturlig" fenomen
> nettopp i det pedagogisk dogmekristne Europa i mellomkrigstiden.
>
> HOB: Då må vi vel ha ei sosialdemokratisk utgreiing der barnepsykologar
kan
> velja ut kva verdsbilete ein kan utsetja ungar for. Thorbjørn Egner
> passerer, Jesus og Marx går på dynga. Ressonementet ditt er anten eit
> sidespor - eller ei grunngjeving for eit totalitært system.
Er det så at det er likegyldig hva man utsetter unger for? Ressonementet
mitt grunngir hvordan kristendommen på mange måter la det psykologiske
grunnlaget for verdslige totalitære system i mellomkrigstidas Europa . Det
jeg minst av alt ønsker er et totalitært system. Derfor mener jeg at bl.a.
kristendommen må motarbeides.
Harald Fagerhus
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST