> Jeg vil holde fast på min påstand, min overbevisning om, at Proletariatets
> diktatur har været den hidtil mest demokratiske omformning af samfundet vi
> har set.
Det har aldri eksistert noe "proletariatets diktatur". Derimot så har
partiets diktatur over proletariatet eksistert, både i såkalte sosialistiske
stater og i fascistiske stater.
> Arbejderklassen har sammen med diverse forbundsfæller erobret magten.
> Fastholdt den. Og radikalt omformet det tidligere samfund.
Arbeiderklassens "makt" i Russland varte bare noen få måneder, frem til
våren 1918 da bolsjevikene la arbeiderrådene, fabrikkkomiteene og
fagforeningene inn under partiet. Dette var før borgerkrigen kom skikkelig i
gang. Hva slags omforming skjedde i Russland? Bolsjevikene reproduserte jo
bare det gamle tsaristiske undertrykkerregimet, og innførte det
kapitalistiske taylorsystemet i produksjonen.
> I Rusland har
> man sprunget fra feudalisme, slavesamfund og kapitalisme og direkte frem
> til socialismen.
For meg ser det ut til at de forble på slavestadiet.
> De økonomiske forudsætninger for socialismen, som Marx og
> Engels beskriver dem var på ingen måde tilstede.
Kanskje det var årsaken til at det ikke ble sosialisme i Russland; de
økonomiske forutsetningene var ikke tilsede. I følge Marx skulle
revolusjonen komme i de mest utviklede landene. Mikael Bakunin derimot mente
at revolusjonen nettopp ville komme i et tilbakeliggende land som Russland.
Så vidt jeg vet har da også enkelte ikke-leninistiske marxister nettopp
karakterisert Lenin som Bakunins arvtager, også på grunn av hangen til små
hemmelige grupper. (Jeg tror ikke Lenin var det. Bakunin advarte nettopp mot
en "rød tsar" på Russlands "tomme tronstol".)
> Socialismen var heller
> ikke på dagsorden. Kommunisterne var de eneste der var istand til at sætte
> dagsordenen.
Det er vel ikke helt riktig. Revolusjonen kom overaskende også på Lening og
bolsjevikene.
> Sovjetterne tog magten alligevel. Og Lenins analyser etc.
> fejler intet på dette punkt. Hans opfattelse af partiet var en anden end
> Marx og Engels'. Men stærkt påkrævet. Den gælder stadig den dag i dag.
> Hvis det skal ske noget må der en generalstab til, en fortrop som har
> vilje og handlingens enhed. Alt andet vil være selvmord.
Partiet er generalstaben og proletariatet blir menige fotsoldater som skal
lystre ordre, slik det ganske riktig skjedde i Russland. Denne type
Kadaversosialisme er altså Per Rasmussen tilhenger av. Hvor blir det av
arbeiderklassens selvstyre da?
> På alle, ALLE samfundetslivets områder kom de undertrykte til. De tog
> ledelse eller fik den.
Dette er ikke riktig. Der arbeiderklassen i Russland prøvde å ta ledelsen i
bedriftene ble de stoppet av bolsjevikene. Lenin sa jo at man skulle
underordne seg den enes vilje.
> De demokratiske rettigheder, der som Kai skriver er blevet tromlet ned,
> eksisterede ikke. Sovjetmagten gav folket dem, og udvidede dem kolossalt
> til sammenligning med resten af verden. Blot dette ene er nok til at tale
> om den hidtil mest demokratiske omformning vi har set.
> På det økonomiske område er historien endnu mere radikal. Omformningen var
> total. Aldrig set før. Ikke troet mulig.
I den grad dette er riktig så varte det kun en bitte liten stund, inntil
bolsjevikene var så sterke at de kunne overse arbeiderklassen. Allerede
våren 1918 hadde bolsjevikpartiet tatt mesteparten av makten. Lenin
avsluttet den bolsjevikiske kontrarevolusjonen på den 10.partikongress i
1921.
> Nøden og elendigheden i Nordkorea i dag har intet med befrielsen af
> millioner i Rusland, Kina, Østeuropa og Asien. >
Jeg kan ikke se at millioner er blitt befridd i disse landene. Man har
byttet ut en herskerklikk med en annen.
> >Men røget på røven er vi. Sådan! - Kort og godt!
> >Forklaringerne er mange. Fejlene og ulykkerne er mange.
> >Men sejrene har også været mange og store!!!!!!
Hvilke seire? For hvem?
Det har vært partielitens seire, ikke arbeiderklassens!
>
> Kai skriver:
> "Kan du liste opp hvilke seire du har i tankene?"
> Ja, umiddelbart..
> 1. Rusland ud af 1. Verdenskrig
OK. Dermed lettet dette bolsjevikenes maktovertagelse, også over
arbeiderklassen.
> 2. Etablering af Unionen af Sovjetrepublikker.
Dette var ingen ekte rådsrepublikk. Makten lå hos partieliten.
> 3. Opbygningen af Sovjetunionen.
For enhver pris? Selv Norge har kommet ganske langt uten de omkostningene
den russiske arbeiderklasse måtte lide seg igjenom pga partiets politikk.
Hadde den russiske arbeiderklasse selv fått bestemme så hadde det muligens
ikke vært noe i veien for at de selv kunne bygge opp Sovjetunionen. Mulig at
det hadde gått litt lengre tid, og med mindre menneskelige omkostninger.
> 4. Axemagternes totale nederlag.
OK. Men herskerklassen satt der fremdeles, og nederlaget bante veien for
Mussolini i Italia og Hitler i Tyskland.
> 5. Befrielsen af Østeuropa.
> 6. Kinas befrielse.
> 7. Tibets befrielse.
> 8. Vietnams befrielse.
> 9. Angolas befrielse.
> 10. Mange koloniers befrielse.
> 11. Cubas befrielse.
Kommentar til punktene 5 til 11. Det har sikkert vært en befrielse for
herskerklassene i disse landene. For arbeiderklassen har vel ikke
forskjellene vært så veldig store. De gamle herrskerne er bare blitt byttet
ut med nye., Arbeiderklassen har hatt like lite å si, og vært like fattig.
> 12. Sociale reformer i mange kapitalistiske lande.
Sosiale reformer som dels har kommet pga. en sterk arbeiderbevegelse
(attpåtil en reformistisk sådan), men også fordi en del av reformene har
vært i borgerskapets interesse for å passivisere arbeiderklassen og kjøpe
seg ro og fred.
> Men som nævnt vil gå i studérkammeret og vende tilbage.
Ja, gå inn i ditt studérkammer - og bli der - riktig lenge! Jeg tror du
trenger det.
Harald Fagerhus
haraldfa@hedning.no
http://www.hedning.no/~haraldfa/