Anders Ekeland skriver et svar til meg den 9. oktober. Jeg har vært
bortreist, derfor svarer jeg litt seint. Kanskje vil dagen sette andre
spørsmål på dagsorden.
Anders Ekeland og jeg er nok uenige. Jeg skal prøve å gripe fatt i det
konkrete, for jeg har verken lyst eller tid til å vikle meg inn i en
diskusjon om det jeg oppfatter som Ekelands religiøse holdning til Stalin.
For meg ser det ut som om mange i debatten glemmer at redaksjonsklubben i KK
er en aktivt handlende part som i denne konflikten må bære sin del av
ansvaret for hvordan konflikten har utviklet seg.
Selvsagt er det nødvendig å være oppmerksom på at diskusjonen om KK har vært
langvarig. Den har fått uttrykk på KK-forum, og den har gått i avisas
spalter. Og det skulle ikke forbause meg om det har vært en aktiv debatt
innad i AKP, hvor Paul Bjerke og Aksel Nærstad har vært medlemmer og
deltatt. Tror du ikke, Anders?
Men når den ene sida legger lokk på diskusjonen, og ikke vil delta, ikke vil
bidra med sitt syn på avisas utvikling, da blir det jo vanskelig å holde
debatten gående. (Jfr. innlegget fra Sjue/Brekke, holdninga til debatten på
KK-forum, mangelen på gjensvar i debatten både rundt
kulturredaktøren/kulturdekninga og nå.) Det er klart man kan drepe en debatt
ved å la være å delta.
Imens ruller verden videre, og stiller hele tida krav. Alle veit at AKPs
ledelse, som må ha vært opptatt av utviklinga i KK, også var sterkt
involvert i valgkampen, hektisk opptatt alle døgnets våkne timer. I den
situasjonen velger altså redaksjonsklubben å gå ut offentlig med
mistenkeliggjøring av sonderingene etter andre redaktørkandidater, som om
ikke dette hadde pågått lenge og vært kjent for svært mange. Jeg kan
vanskelig feste lit til påstanden om at dette kom som en overraskelse for
noen i redaksjonsklubben, i det interne miljøet i KK (aller minst Paul
Bjerke) eller i miljøer som står avisa nær. Likevel går altså klubben ut med
denne påstanden, og forlanger at eierne skal uttale sin tillit til Paul
Bjerke. Den tilliten veit jo alle at eierne ikke har.
Åssen vil du at eierne skal takle en sånn akutt situasjon, Anders? Med
vennlige diskusjoner der den andre sida ikke vil delta? Du må jo se at det
ikke har vært mulig å handle etter de retningslinjene du går inn for. Jeg
oppfatter ditt krav om vennlig og kameratslig diskusjon som den reine og
skjære idealisme, som ikke tar hensyn til de faktiske forholda.
Typisk er avsnittet der du snakker om redaktørplakaten. Det var
redaksjonsklubben som brakte redaktørplakaten inn i bildet. Da det i
debatten ble påvist at redaktørplakaten faktisk var en støtte for AKPs
handlemåte, blei det mere stille. Du fnyser av redaktørplakaten som
"borgerlig demokratioppfatning". Sjølsagt er redaktørplakaten et dokument
som uttrykker en borgerlig måte å styre aviser på i et borgerlig samfunn.
Men det den sier, det sier den, og når man skal legge den til grunn, så får
man også følge den. Man kan ikke både forlange at AKP skal holde seg til
den, og samtidig se bort fra den på den lettbeinte måten du gjør.
Jeg tror redaktørplakaten først og fremst er brukt som skremmeskudd for å
legitimere skrikene om "partiavis", som er det store, demagogiske uhyret
redaksjonsklubben har brukt som skremsel i denne striden. Siden AKP hele
tida har vært mot å innsnevre KK, og mye av kritikken faktisk har gått på at
avisa har vært for snever, interessant for altfor få, er det klart at denne
skremselen ikke har grunnlag i virkeligheten. Men den virker svært
destruktivt. Den demobiliserer støtte til avisa blant alle som biter på
agnet. Den kan føre til at folk sier opp abonnementet. Er det et mål for
venner av avisa?
Det har nok vært gjort feil, som også er beklaget. Ledelsen i AKP er
mennesker, og gjør naturligvis feil så sant de handler. Men jeg kan ikke se
at det er kommet noen beklagelser fra redaksjonsklubben, som f
ramstår som
"feilfri". Jeg kan ikke se at redaksjonsklubben har kommet med noen signaler
om at man faktisk ønsker enhet heller. Den kjører jo fram som om alle
søkerne skulle være akseptable kandidater, uansett offentlige angrep på
formålsparagrafen og hovedeieren. Kan det virkelig være noe annet enn et
ønske om konfrontasjon? Akkurat som påstanden om at de ikke kan "leve med"
at Jon Michelet blir redaktør. Hva om han viser seg å være overlegent best
kvalifisert?
Jeg har prøvd å spørre etter redaksjonsklubbens utveier. Jeg har ikke fått
noe svar. Jeg oppfattet også innlegget fra Toril Brekke og Synnøve
Andreassen som de stilte de samme spørsmålene. Torstein Tranøys "svar" var
interessant. Han vil eller kan åpenbart ikke svare på disse spørsmålene. Om
så avisa skal gå dukken.
Er ikke dette tankevekkende, Anders?
Jeg går ut fra at du ikke er like destruktiv i din holdning til avisa,
ettersom du har vist et brennende engasjement for den. Jeg vil sette pris på
om du forteller oss hvordan du har tenkt å utvikle støttearbeidet!
Med vennlig hilsen
Morten Falck