>Dersom KK bukkar under, vil mykje av energien dei neste åra gå med til å
>krangle om kven som hadde skulda. Å berge avisa gjennom krisa vil derimot
>vise at venstresida kan utrette noko, og vil vere eit slag mot dei på
>høgresida som kosar seg over striden.
Bra!
Så nå må folk ta til vettet og se realitetene!
Slik jeg ser det er de følgende:
1. Det må kompromisses på redaktørspørsmålet
Redaktørspørsmålet må løses uten at noen av partene taper ansikt. Det
symbolske offeret er foretatt. Paul Bjerke er ute. Opprop-tevlingen er
gjennomført med uavgjort som resultat. Tida er inne for en
kompromisskandidat. Å tvinge inn Jon M. vil bety at helt sentrale folk blant
KK-redaksjonen/medarbeiderne vil forsvinne. At arbeidsforholdene i
redaksjonen vil ødelegges. Etter min mening vil dette sette avisa langt
tilbake, antakelig true eksistensen som dagsavis.
Flere av de andre søkerne burde kunne være en felles og samlende kandidat.
Dersom AKP ikke er enig bør ansettelsen utsettes og stillingen lyses ut på nytt.
2. En ny giv
De aller fleste debattantene (også fra redaksjonen) er enige om at det må
omlegging eller omprioriteringer til dersom avisa skal overleve. Jeg
oppfatter f.eks. at det er en klar stemning for å opprioritere den faglige
dekninga. Janne Kjellberg og Knut Selsjord har også kommet med konstruktive
innspill når det gjelder den politiske journalistikken (dvs. dekninga av
valgkampen). Imidlertid er det svært uklart hva en slik omlegging skal bety
i praksis. Skal det ansettes flere journalister på faglig stoff? Skal
lørdagsbilaget nedlegges? Skal KK skrive om sport? Skal sideantallet
øke/minske? Hvilke målgrupper er KKs viktigste?
For meg er det derfor åpenbart at det trengs videre diskusjon om dette: I
KKs styre, i redaksjonen, hos majoritetseier AKP, blant leserne. RV har tatt
initiativet til en slik diskusjon gjennom åpne møter flere steder i landet.
Dersom redaktørspørsmålet finner en samlende løsning kan en slik
diskusjonsbevegelse være utgangspunkt for ny entusiasme for avisa. Uten en
samlende løsning på redaktørspørsmålet vil en slik diskusjon bli meningsløs.
Da får vi i steden en diskusjon om "hvem som hadde skylda".
3. Ny kapital
De aller fleste er enige om at KK trenger ny kapital. Det virker også som
mange innser at tida er forbi for reine innsamlingskampanjer eller
pseudo-aksjesalg. Det naturlige skrittet er reelle endringer i
eierstrukturen. Det er imidlertid AKP som må foreta dette valget. Om de
trenger tid og diskusjon før de tar en avgjørelse må vi akseptere.
Men - om redaktørspørsmålet ikke finner en samlende løsning, så er
diskusjonen om kapitalutvidelse død. Da vil det neppe finnes noen
aksjekjøpere ....
Vennlig hilsen
Rune Soma