Re: Myter, teser og sannferdigheter

Trond Andresen (t.andresen@uws.edu.au)
Thu, 02 Oct 1997 14:37:46 +1000

DETTE INNLEGGET ER FRA SOLVEIG MIKKELSEN:

Takk for at du skriver på KK-forum, Ørjan, og legger fram ditt syn på
debatten som pågår. Det var interessant. Jeg vil tru at hvis flere i avisa
hadde gjort det samme og svart på kritikk, deltatt i diskusjonene, fått fram
deres syn på saken, så hadde dere kanskje fått en mer positiv opplevelse av
KK-forum. Vi blir sinte og høyrøsta når vi taler for døve ører, blir møtt
med taushet og av og til også arroganse. I hvert fall når vi føler at det er
viktig det vi har på hjertet. (Nei! Jeg mener ikke at dere skal bruke hele
arbeidsdagen til å svare på sinte innlegg. Ja! Jeg veit at dere strever
vettet av dere i avisa. Men: Av og til burde i hvert fall avisas ledelse
prioritert å svare. Det har i denne debatten vært framhevet at man ikke kan
anvende aksjelov og alskens formaliteter på ei så spesiell avis som
Klassekampen som om det er ei hvilken som helst kapitalistisk bedrift. Ei
spesiell avis som Klassekampen bør også møte sine lesere og kritikere med
åpent sinn og gå i dialog med dem. Ikke mure seg inne, heve seg over all
kritikk og late som at den ikke eksisterer).

Som journalist kjenner jeg meg igjen. Av og til gjør vi prioriteringer som
er gale, basert på feilvurderinger, mangel på informasjon, tidspress, mangel
på folk osv. I ettertid kan alle være enige om at det var ei
feilprioritering, men det ble bare sånn. Det er urettferdig å henge ut folk
for å gjøre slike feil.

MEN: DET ER FORSKJELL PÅ FEILPRIORITERINGER OG BEVISSTE VALG FOR Å DREIE
AVISA I EI BESTEMT RETNING

Her mener jeg hunden ligger begravet og vi finner kjerna i konflikten. Denne
diskusjonen har både Paul Bjerke og redaksjonen skygget unna. Det er feigt.
I stedet har diskusjonen handlet om partiavis eller ikke, og om forsida på
avisa valgdagen. Helt irrelevant i forhold til hva jeg oppfatter (andre ser
det sikkert annerledes) som den egentlige striden: I hvilken retning skal
Klassekampen utvikle seg?.

Slik diskusjonen har utviklet seg nå, er det som om det bare finnes to
alternativer:

1) ENTEN Klassekampen slik den er i dag
2) ELLER Klassekampen som ei partiavis

Det er bare det at jeg til dags dato ikke har møtt en person som ønsker seg
ei partiavis. Denne framstillinga er et fantasibilde. Det må gå an å
diskutere i hvilken retning Klassekampen skal utvikle seg uten at dette
automatisk betyr at man går inn for ei partiavis. Alle er enige om at
Klassekampen skal være venstresidas avis. Få greier å fylle begrepet med
substans. Klassekampen kan utvikle seg i mange forskjellige retninger. F.eks:

- Bli ei rein kulturavis rettet inn mot en akademisk leserkrets
- Bli en tredje verden-avis med fokus på utenriksstoff
- Bli ei livsstilsavis med fokus på helsekost, samliv og forbruk
- Bli ei avis for distrikts-Norge og bønder

Det handler om hvilken målgruppe man velger seg ut, hvilket stoff man velger
å fokusere på og synes er viktig.

Kritikerne har lenge hevdet at Sigurd Allerns og Paul Bjerkes prosjekt har
vært å lage ei avis som appellerer til en radikal kulturelite i byene.
Dermed var KKs sider i en lang periode fylt med lange avhandlinger skrevet
for spesielt interesserte med hovedfag i litteratur og filosofi. DETTE VAR
ET BEVISST VALG! Hvorfor har aldri Paul Bjerke gått ut i den offentlige
debatten og forsvart sine prioriteringer og sin dreining av avisa? Er det
fordi avisledelsen visste at det ville føre til stor debatt, og at dreininga
kunne tolkes som å være i strid med formålsparagrafen? Var det dermed mer
bekvemt å fortsette løpet gradvis i det stille, uten debatt og håpe at det
bare var å ture fram? Står det respekt av en slik handlemåte? Kanskje hadde
hele denne sørgelige konflikten vært unngått hvis avisledelsen fra starten
av hadde tatt diskusjonen offentlig med eiere og lesere om hvilken retning
redaktøren mente avisa skulle utvikle seg? Jeg veit ikke.

Hva mener du, Ørjan: Er det mulig å være uenige om hvilket konsept (pyton
ord) KK skal satse på uten at man dermed går inn for å lage ei partiavis?
Slutter dere i redaksjonen fullt opp om KKs utvikling under Bjerke? Hvorfor
mener dere i så fall at KK er tjent med ei slik utvikling?

Ørjan skriver:

>Kanskje er det sånn at Klassekampen som den er i dag sånn sett er i tråd
med den utviklinga som har skjedd. Når kritikken har blitt retta mot
kulturdekninga, som - skal jeg følge retorikken - har spist opp områdene for
oppbyggelig kultur, folkelig kultur, eller absolutt kultur, så er det for
meg en fornærming av seg sjøl. Hallo! Nei, jeg kan ikke Marx . Jeg kan ikke
Engels. Jeg kan egentlig jævlig lite av tenkerne. Jeg tenker derimot sjøl,
og kanskje er jeg født på en heldig stjerne som skjønner, undrer eller leser
disse rare "akademiker"-kulturanmeldelsene. Men tenk at jeg trur ikke det.
At arbeiderklassen i sin tid begynte med aviser og trykt skrift var vel så
mye for opplæringa sin del som for propagandaen. Vi har kommet lenger. Folk
kan lese. (slutt på sitat fra Ørjan).
>

Ei dagsavis må stille krav til formidling av stoffet! Det gjorde (gjør?)
ikke mye av Klassekampens kulturstoff. Lesere skal behandles som
intelligente, ikke med forakt! Mange av KKs kulturartikler har ost av forakt
for avisas lesere. Skribentene har henvendt seg til hverandre og ikke brydd
seg med å gjøre stoffet tilgjengelig for avisas lesere. KK er ei dagsavis,
ikke et tidsskrift. Igjen: Det stiller krav til formidling. Deler av KKs
kulturstoff har vært snobbete fordi skribentene ikke har brydd seg om å dele
sine kunnskaper med leserne I stedet har de skapt distanse og signalisert at
folk er dumme. Nok en gang: Hvis du oppfatter dine lesere som intelligente,
er du også opptatt av hvordan du formidler stoffet. (Les Dag og Tid! De får
det til!) Ikke rart at abonnentene svikter avisa - og muligens er det også
derfor kulturstoffet har blitt noe bedre i det siste. Da betyr det kanskje
også at de forhatte kritikerne har hatt noe å fare med i sin kritikk

Ørjan skriver:
>Da er kanskje reaksjonen at en blir frustrert. Eller forbanna. Sier opp
abonnementet. Det kan vi leve med så lenge vedkommende tar opp igjen
abonnementet når abstinensen melder seg. (sitat slutt)

Ja, men hva skjer den dagen et tilstrekkelig antall av disse abonnentene
finner ut at de ikke får abstinens ved ikke å abonnere på KK?

Ørjan skriver:
Problemet er når avisa prøver å skaffe seg et levegrunnlag ( utover
statsannonser og pressestøtte) og menigheten roper; høyforræderi!! (sitat
slutt)
>
Klassekampen kan ikke leve av bare RV-ere og AKP-ere som abonnenter. Men jeg
trur heller ikke at Klassekampen overlever hvis den støter denne delen av
venstresida fra seg. Ingen har protestert på at avisa prøver å skaffe seg et
livsgrunnlag. Protestene går på at den utviklinga KK har hatt de siste årene
har vært negativ for avisa, og har svekket avisas livsgrunnlag. PROTESTENE
GÅR PÅ DE BEVISSTE VALG SOM ER GJORT FOR Å DREIE AVISA I EI BESTEMT RETNING

Lesernes engasjement og kritikk er sikkert til å få mark av, men jeg trur
alle ser at bak dette engasjementet ligger en enorm ressurs for avisa for
folk som er dyktige nok til å nyttigjøre seg denne.

Ellers viser jeg til Rune Somas utmerkede innlegg her på forumet tidligere:
"På tide med en konstruktiv debatt". Jeg deler hans synspunkter når det
gjelder hvilket stoff KK bør prioritere, og at KK må bli dyktig på bestemte
stoffområder som interesserer bestemte målgrupper.

Til slutt: Jeg er skremt over redaktørkandidat Eva Ch. Tønnesens uttalelse
om at Michelet har støtte fra RV-aktivister og annet søl og møl. En person
som på denne måten greier å legge seg ut med leserne fra første dag, må ha
elendige antenner.

Solveig Mikkelsen