> Det er opplagt at kandidatene må støtte formålsparagrafen, for å unngå
> lignende konflikter på nytt, og for å gjenreise avisa som det den kulle
> være. Nok om det -- akkurat dette er vel styreflertallet meget obs på.
>
> Men jeg har en følelse av at et annet og minst like viktig spørsmål til nå er blitt skjøvet i bakgrunnen: ANSETTELSESPOLITIKKEN. Det er nemlig ikke bare slik at sjefsredaktøren i henhold til redaktørplakaten utøver suveren kontroll med avisas innhold:
>
> Sjefsredaktøren er også suveren når det gjelder ansettelse av medarbeidere! Når styret har ansatt redaktør, må de bare krysse fingrene og håpe at redaktøren ansetter de beste medarbeiderne, sett med styrets øyne. For styret har ingen formell rett til å gripe inn i dette.
>
> Man kan tenke seg en situasjon hvor en redaktør(kandidat) på forespørsel erklærer seg FOR gjeldende formålsparagraf, men uthuler denne i praksis ved hver gang det blir en ledig stilling avisa, å ansette folk som står fjernt fra den samme paragraf.
--- Dette har vi fått tydelig demonstrert gjennom ei årrekke. I tillegg foreslår Trond Andresen en presisering av formålsparagrafen. Slik det nå er, blir den jo utsatt for fri fortolkning. Ta f.eks. lederartikkelen for 23. september: "Klassekampens rolle må være å selv avgjøre hvilke saker det skal drives kampanje for, ut fra avisas formålsparagraf" Dette skulle være en begrunnelse for hvorfor KK ikke behøvde å støtte RV i valgkampen. Kanskje det fantes andre, mer framskredne revolusjonære, sosialistiske alternativer ved valget? "Klassekampen skal... (...) inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold (dvs. kapitalismen og dens utslag) ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn", sier formålsparagrafen (forkortet). Om organisering og politisk kamp mot kapitalismen skal ha mening, er organisering og politisk kamp *for* sosialismen en logisk konsekvens. En innskjerping av denne forståelsen er, forsiktig sagt, på sin plass.--- Et annet eksempel er KKs motstykke til Per Egil Hegge, den retoriske akrobat Roald Helgheim. Ettersom det er slutt på sesongen for jazzfestivaler, har han den 25.september igjen hentet fram den montenegrinske antikommunisten Milovan Djilas (som var til de grader sosialdemokrat at sjøl overløpere som Tito og Kardelj måtte ta avstand fra ham) som sannhetsvitne mot de fæle og maktsjuke kommunistene: "Boka Den nye klasse vart straks fordømt av Titos parti som fiendtleg propaganda og forfattaren vart fengsla i sju år. Etterpå skreiv han Samtaler med Stalin og vart fengsla på ny. (...)" Deretter skriver Helgheim: "I PAKT MED KLASSEKAMPENS REVOLUSJONÆRE FORMÅLSPARAGRAF (min utheving, J.St.) skreiv eg då ein større artikkel om den første boka, og hadde ein interessant debatt med m.a. Pål Steigan."--- Stikk den! Videreformidling av antikommunisme i reindyrka form, er altså "i tråd med formålsparagrafen!" Men dette dreier seg om langt mer enn enkeltstående journalisters applaudering av herskerklassens verdensbilde. Alt inngår i et større mønster. Tilsynelatende helt upåvirket av den pågående krisedebatten, fortsetter KK ufortrødent sin årelange praksis med videreformidling av borgerskapets politiske terminologi av typen "de polske eks-kommunistene", "den demokratiske opposisjonen" i ...Jugoslavia...Russland...Kina...Cuba...(you name it!), "gammelstalinister", "de konservative kreftene i den russiske dumaen" og andre Steinfeld'ske påfunn som aksentuerer den ideologiske forvirringa og gjør verden tilnærmet ubegripelig. Hvilket bidrag til den "ideologiske kritikk"! En ny redaktør og redaksjon som klarer å rydde ut denne inngrodde småborgermentaliteten, vil det stå formidabel respekt av. det vil kreve sterk rygg og duggfritt klasseperspektiv. "Kompromissvilje" vis a vis disse holdningene, er det samme som kapitulasjon.Jan R Steinholt ********************************** Ta en titt på nettmagasinet Revolusjon! <http://home.sol.no/~shoku/revolusjon.html>