hislen
erik
----------
From: Per Arne Brønstad <perabro@earthling.net>
To: klassekampen-forum@aksess.no
Subject: Når nok er nok: Støtte til Jon M.
Date: 21. september 1997 20:38
<smaller>Det er mye å bli oppgitt av i den pågående konflikta om
Klassekampen. I det maktspillet som nå foregår er det ingen vinnere,
bare tapere. Mengden av mer eller mindre hårreisende utspill som har
vært servert fra partene i full offentlighet kan ta pusten fra en.
Likevel: På et eller annet stadium tror jeg at man uansett blir nødt
til å ta aktiv stilling til det som nå skjer. Og nå er faktisk grensa
nådd.
For min egen del stiller jeg meg bak mye av den harde kritikken som har
vært rettet mot KK-styrets og AKPs håndtering av denne saken. Etter at
AKP som majoritetseier i altfor lang tid har unnlatt å ta affære med
den negative utviklinga i avisa, mens det ennå kunne være mulig å løse
dette uten åpen konflikt, har de nå tatt sitt monn igjen. Vi har de
siste ukene vært vitne til hvordan ledende styrerepresentanter på
usedvanlig klønete vis har bidratt til å blamere både seg sjøl,
Klassekampen og partiet de tilhører. Men når enkelte på velkjent, enøyd
måte ynder å framstille dette som en eller annen finurlig utspekulert
AKP-konspirasjon, synes jeg ikke det henger på greip. Til det har
opptredenen gjennomgående vært så til de grader for amatørmessig.
Men alt dette overskygges etter mitt skjønn likevel av de manøvrene som
har vært gitt til beste fra KK-redaksjonen og deres ivrigste
støttespillere. Særlig synes jeg den behandlinga som er blitt Jon
Michelet til del i denne saken, er direkte usmakelig. Så vidt jeg har
registrert, har mannen ikke gjort annet enn å - ut fra et ærlig
engasjement for Klassekampen - stille seg til avisas disposisjon i ei
krisetid. Fra første stund har han da blitt møtt med hysteriske hyl fra
redaksjonsklubben, og systematisk blitt forsøkt stemplet som
'kuppgeneral' og lakei for AKP. Lørdag 20.9. utvides så vokabularet med
friske personkarakteristikker som 'familiens bajas' og 'politisk
klovn', utvilsomt som kreativ videreutvikling av heiagjengleder Allerns
fyndige kraftsats: 'oppblåst idiot'. Mens eierne i samme stil blir
utdefinert av redaksjonen m/ venner som 'mafiose og æreløse pøbler' og
'sekteriske pappskaller'. At man i samme åndedrag ynder å anklage
motparten for å mangle alminnelig folkeskikk, fortoner seg unektelig
nokså komisk.
Etter at redaksjonen så har fordrevet de siste dagene med å misbruke
avisas spalteplass til en ensidig svartmalende og grovt tendensiøs
kampanje-'journalistikk' som man sjelden ser maken til, ble det
foreløpige høydepunktet nådd gjennom klubbens ultimatum fredag. Ikke
bare påberopte de seg en suveren rett til både å ansette redaktør og
avsette styreleder etter eget forgodtbefinnende, de varslet like godt
at de i motsatt fall ville overta styringa av avisa sjøl. Var det noen
som ropte opp om kuppmetoder? Om kuppgeneraler? Om en junta? Nei da.
-Vi må ta ansvar, sier redaksjonsklubben. Dobbeltmoralen lenge leve:
Fortsatt er tydeligvis noen dyr likere enn andre.
Dette har lite eller ingenting med fraser om 'arbeiderdemokrati' å
gjøre. Det representerer ei form for grov sjøltekt som verken kan eller
skal aksepteres. En langt på veg uttømmende karakteristikk av dette får
man faktisk gjennom ei enkel omskriving av Paul Bjerkes avskjedsleder i
lørdagsavisa:
<italic>"Framgangsmåten viser at redaksjonen betrakter avisa som sin
personlige eiendom. Det har redaksjonen verken juridisk eller moralsk
rett til. Klassekampen er et unikt prosjekt, bygget opp av tusener av
aktivister, lesere, bidragsytere og skribenter. Det store flertallet av
disse støttespillerne har i dag ingen tilknytning til redaksjonen ...
Ved sin opptreden det siste halvåret har redaksjonen dessverre vist at
den overhodet ikke ønsker noen dialog med denne brede fronten som i dag
bærer Klassekampen oppe."</italic>
Etter min oppfatning har redaksjonen, ved sin måte å takle denne
konflikta på, på forbilledlig vis bekreftet mistanken om at det over
tid har fått utvikle seg en gjennomgående ukultur i avisa. Ved sin
praksis har de levert det beste, vektigste argument som tenkes kan for
at tida nå var overmoden for et redaktørskifte, og for kraftige
holdningsendringer internt.
Undertegnede har slett ikke alltid vært like entusiastisk til Jon
Michelets mangfoldige politiske utspill om dette og hint. Men i dette
tilfellet synes jeg at han, som omtrent eneste framtredende aktør i
spillet om Klassekampen, hittil har opptrådt med verdigheten og hederen
i behold.
Derfor fortjener nå, etter mitt skjønn, Jon Michelet tillit som ny
redaktør i Klassekampen. Samtidig kan både AKP-ledelsen, KK-styret og
redaksjonsklubben med fordel ta seg et lengre opphold på tenkeloftet
før de kommer med ytterligere offentlige utspill i denne affæren. Det
har allerede vært sagt mer enn nok for denne gang.
PER ARNE BRØNSTAD
</smaller>
----------