Jeg er for kriminalisering av å kjøpe seksuelle tjenster, men ikke å være
prostituert da jeg er redd for at det bare går ut over folk som har det
jævlig nok fra før.
>Hvis "familiefaren" i Anders Ekelands eksempel blir etterforsket
>og siktet i en slik situasjon, så vil
>kone, barn, naboer, venner, arbeidskamerater svært sannsynlig få vite om
>dette. Og de pensjonister, arbeidsløse, skoleelever m.fl. som går i retten
>for å følge straffesaker, vil nødvendigvis få saka servert på et fat, med
>tiltalte "i gapestokken", for å bruke Øyvind Eides begrep. Slik det er i det
>norske rettssystemet, vil man i de aller fleste saker ha en offentlig
>rettergang, i tillegg til at media har rett til å bli informert om hva slags
>saker som etterforskes av politiet. Hvis det er sånn at denne "gapestokk-,
>eller familiefar-kan-begå-sjølmord-muligheten" er så graverende, så må
>det være et argument for generelt å nekte media informasjon om
>etterforskning, og for
>å lukke alle rettsaker og gjøre alle referater, dommer m.m. utilgjengelige
>for offentligheten.
>
>Jeg regner med at hverken Anders eller Øyvind vil dette. Men da blir
>spørsmålet:
>Hvorfor skal folk som begår EN type straffbar handling (kjøp av
>prostituerte) beskyttes spesielt mot offentligheten, mens folk som begår
>andre typer straffbare handlinger, må ta med i betraktning at en del av
>risikoen hvis man blir tatt er at offentligheten får vite om dette? Er
>horekunden mer beskyttelsesverdig enn sjekksvindleren og innbruddstyven?
Det oppstår en helt ny situasjon når kjøp av kropp blir kriminalisert. Ottar
aksjonerer i en situasjon hvor det ikke er ulovelig. Kriminalisering ville
innebære et opinionsskifte og som de gamle opplysningsgutta sa "L'Opinion
gouverne le monde".
>Så en replikk til Anders om en annen sak. Han sier:
>
>> Skal en bryte loven må en ha et godt formål
>>(Alta, gasskraftverk, streik, avsløring av ulovelig NATO-baser) **og**
>>folkelig støtte
>
>Anders, jeg er uenig i at "folkelig støtte" er en absolutt
forutsetning!.......(argumentasjon klippet bort)
Jeg er sjølsagt heller ikke absolutistisk i denne sammenheng, men min
vurdering i denne konkrete saka er at Ottar her ikke treffer folk hjemme,
ikke klarer å få dem i tale. Prostitusjonsliberalerne får vann på mølla.
Jeg synes vi burde innse at det ofte er vanskelig å avgjøre om en
aksjonsform funker eller ikke, jfr. f.eks diskusjonene om ulike
aksjonsformer i forhold til ny-nazistene. Den lærdommen jeg har trukket
etter mange år som politisk aktivist er at vi må kunne diskutere dette mer
distansert.
Når Kvinnefronten sier at "Vi er enig med Ottar i sak, men synes ikke denne
typen selvjustisk kan forsvares i en større sammenheng" synes jeg at det er
drøyt å kalle dette å "skite i eget reir". Man trenger heller ikke alltid å
insinuere at motparten er blitt feig og daff. Det må gå ann å diskutere
forholdsvis saklig om en aksjonsform funker. Hvem erter vi på oss, hvem
vinner vi for saka?
Vh
Anders Ekeland.