To add symmetry to the affair, the last time Serbs in Belgrade
>had high explosives dropped on them was in 1941 by the sons of the
Third
>>Reich. blablabla...
>
>Det er tynne saker å koma trekkjande med. Men opphavet til det er den
>serbiske propagandamaskina. Eg fekk øyrene fulle av slikt då eg i 1982
>vitja Kragujevac, det jugoslaviske "Telavåg". Når ein tenkjer på at den
>aktuelle regjeringa i Beograd står for om lag den samme politikken, og
at
>40% av serbarane stemte for eit klårt fascistisk parti, som sit i
regjeringa,
>høyrest dette mildt sagt holt ut...
jeg kommenterer:
Likhetstegnet mellom det tidligere jugoslaviske kommunistpartiet og de
tyske nasjonalsosialistene er lettvint og sneversynt. Den har et
sviktende historisk grunnlag. Men å få klarhet i de virkelige historiske
forholdene gjør det nødvendig å se nærmere på hva den såkalt reelt
eksisterende sosialismen i øst-Europa bestod i, foruten invasjon i
Tsjekkoslovakia og i Afganistan. Når Garvik utfordres på dette punktet så
svarer han selvfølgelig med å forsøke å latterliggjøre motdebattanten, og
nekte å gå inn på andre premisser. Typiske uttrykk for en fanatisk og
ekstremistisk holdning til virkeligheten. Det betyr ikke at Garvik er
ond, like lite som KVJ, ingen er onde, men noen er mer nevrotiske, og som
sådan farligere, enn andre.
Aftenposten stiller seg idag på lederplass kritisk til krigen, og
forklarer den manglende strategien med at det står venstreradikale
idealister bak. Jeg kunne ikke vært mer enig med dem. Lenin gjør det
samme poenget i <italic>Venstreradikalismen, kommunismens barnesykdom .
</italic>De venstreradikale hoppet på en hvilken som helst
revolusjonistisk ide og ga ukritisk kast på virkeligheten, nettopp slik
det skjedde i Tyskland i mellomkrigstida. Hitler var venstreradikal. I og
med at den gode gamle kapitalismen er i full oppløsning så jobber ikke
NATO først og fremst for storkapitalen, men for vestlige venstreradikale,
slike som Oddmund Garvik.
Jeg venter spent på neste ugave av Friheten til helga. Kanskje bærer den
bud om at NKP har begynt å få forståelse for sin egen betydning og
muligheter i den postsovjetiske verden. Men antagelig er den påny fylt
opp med venstreradikal forvirring og manglende evne til å se sammenheng i
tilværelsen.
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen