-Vi ble forferdelig behandlet av nazistene under annen verdenskrig, derfor
kan vi gjøre hva vil nå uten at noen har rett til å angripe oss.
- Vi er et utvalgt folk. Vi er stolte og veldig gode til å slåss.
-Vi er står på et høyere kulturnivå enn disse muslimene, som dessuten
formerer seg som rotter.
-Det omstridte området er vårt hellige land.
-De flykter ikke på grunn av oss (Kosova 1999, Palestina 1948).
Videre ser jeg likheter mellom Israel-vennene i Norge på 50- og 60-tallet,
og "Jugoslavia"- vennene på 90-tallet. Man er fullstendig forblindet og
sentimental p.g.a. vennskapsarbeidet, personlige bekjente, reisene. Og man
har den gode fiende, USA.
Man vil ikke snakke om sakas kjerne: Massakrering og fordriving av et helt
folk. I stedet maner man fram annen verdenskrig, og viderebefordrer serbisk
propagandavrøvl om at NATOs strategi er terrorbombing av sivile serbere.
For å slippe en unødig krangel: Nei, jeg støtter ikke USA eller NATO. Nei,
jeg går ikke god for hvordan USA/NATO gjennomfører denne krigen. Nei, jeg
har ikke mye tro på at bombing av kraftstasjoner, innenriksdept., broer over
Donau etc. vil virke etter hensikten. Nei, jeg tror ikke at bombinga foregår
uten visse sivile serbiske tap.
MEN: Jeg mener det er blitt nødvendig med militær aksjon for å stoppe serbernes
etniske rensing i Kosovo. Det er synd at ikke FN kunne utplassert
fredsbevarende styrker der, før dette tok helt av.
Trond Andresen