Denne Oddmund Garvik skriver fingertuppene av seg for å bringe fram
sannheten om Europas ondeste nasjon: serberne. Sammen med Erik Solheim og
KVJ deltar han i et venstreradikalt hylekor, som skinnhellig direkte eller
indirekte støtter bombingen av Serbia. Jeg vil aldri delta i en
RV-organisert demonstrasjon mot denne krigen, alle som deltar i slike
demonstrasjoner har fullstendig misforstått. RV er venstreradikale og ser
ingen sammenheng i verden. De er imot alt som er ondt og for alt som er
godt. Det er lett når man tilhører det norske borgerskapet.
Til Garvik. NKP lever og har kommet på banen her på KK-forum ikke p.g.a.
det såkalte påskeopprøret, men fordi jeg har brukt godt og vel et år av
mitt liv på å delta i NKP-sammenheng og skjelle dem huden full som det
perspektivrike parti de i realiteten er. Til slutt ble det for mye for dem
og de eksluderte meg, luringene. Men da jeg for noen dager siden skjelte
dem loddrett ut også på KK-forum forstod de litt bedre hvor landet lå, og
begynte med det eneste riktige, å sende ut sine uttalelser til venstresidas
åpne KK-forum. Det kommer de til å fortsette med, håper jeg.
Garvik, du tramper fullstendig i salaten og dummer deg ut, når du tar den
bråkjekke vendingen med at "Å finnes de virkelige fremdeles, ja sektene er
seige." Den tid er forbi ynkle Garvik da NKP lot seg avfeie på det der
teite viset, og det er pinlig å være vitne til at du ikke har oppfattet
det. Du må vel være litt tungnem, akkurat som KVJ.
Avvisningen av NKP er bare mulig på grunnlag av den venstreradikale
populismen som spredte seg i Norge under de spesielle historiske
omstendighetene på 60- og 70-tallet. Denne venstreradikalismen var knyttet
til idealistiske forestillinger om Mao. Langt utover det
kulturrevolusjonære AKP ble Mao hyllet som en frigjører og forsvarer av
Kina mot den sovjetiske sosialimperialismen. Det psykiske grunnlaget for
denne venstreradiakalismen var den samme som for NATO og POT, den
irrasjonalle russerfrykten. For deg som tydeligvis ikke har fulgt med i det
siste så kan jeg opplyse deg om at jeg arbeider med et hovedfagsprosjekt om
utviklingen av marxismen-leninismen til en vitenskapsfilosofi i
Sovjetunionen i etterkrigstiden. Det ble tatt et grunnleggende oppgjør med
Stalin og det har vel knapt funtes(Knut Johansen, heter det virkelig
"funtes"?) noe mindre aggressivt land i verdenshistorien enn Sovjetunionen
i etterkrigstiden. Sakte, men sikkert ble ekstremismen fra revolusjonen i
1917 lagt under kontroll og en ny moderne befolkning vokste opp som på
80-tallet fjernet de siste rester av totalitær kontroll. NKP har til
forskjell fra AKP og RV vært det partiet som har forsøkt å gjøre denne
utviklingen kjent i norsk offentlighet i etterkrigstida. Det ligger ikke
noe ekstremistisk i dette, bare sunn, moderat og tolerant politikk, mens
ekstremismen har kommet fra det fullstendig nevrotiske norske borgerskapet,
som du fremstår som en representant for, Garvik.
Nå som Sovjetunionen er en sagablott, så er også grunnlaget for den norske
russerfrykten en sagablott, og dermed for hele den vestlige borgelige
ideologien. Intellektuelt og kulturelt sett befinner de vestlige demokrati
seg på sandgrunn, mens de øst-europiske befolkningene har alt på det tørre.
Det kreves ganske stor innlevelsesevne for å forstå dette, så jeg forstår
godt at mange vestlige vandrer rundt og tror på julenissen. Men NKP er et
anker til virkeligheten, og har derfor, objektiv sett, en stor fremtid
framfor seg, selv om dagens forvirrede NKP`ere ikke er fullt ut klar over
dette. (NKP er å i realiteten å betrakte som en underkjent fraksjon i det
norske Arbeiderparti, jeg tilhører den fraksjonen)
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen