"Jeg får svært ofte negative tilbakemeldinger fra ungdommer som jeg har
oppfordret til å kikke innom forum. De sier at de blir skremt vekk. Det er
definitivt ikke bare debattstilen som får dem til å stikke. At de så å si
alltid nevner stilen som utslagsgivende, kan være kamuflasje for at de ikke
finner tematikken og innholdet engasjerende. Men vi gjør, som bestandig,
klokt i å ta talernes ord som en advarsel, og det de unge talerne sier om
stilen er for eksempel at den er:
- aggressiv
- sjølhøytidelig, preget av besserwissen
- ikke-inkluderende
Det skal vi ta alvorlig. Siden Randen bruker nasareeren, bruker jeg
aramittene, de som ropte "mene tekel!" og med det mente; høytidelig
advarsel, truende ulykke, nær forestående dom."
Jeg kan sende deg et knippe stiloppgavebesvarelser og andre
oppgavebesvarelser fra dagens norske ungdom i 18-års-alderen. Så tror jeg du
vil forstå et og annet. Fler og fler av denne ungdommen avviser ubesett alt
de ikke umiddelbart kan forstå, de vil ikke anstrenge seg lenge for å
forstå noe som er litt vanskeligt tilgjengelig for dem. De er ikke interessert
i aramittene. De har konsentrasjonsvansker. De er vant med zapping foran TV.
Nå har nok aldri flertallet av slik ungdom deltatt i "voksne" debatter.
Likevel er jeg enig i, at dagens tilstand er et mene tekel, men neppe over
flertallet av debattantene her. Problemet er langt mer omfattende. Bare spør
et utvalg av norsklærere eller andre språklærere. I Danmark foregår for
tiden en dyptgående debatt om disse tingene. Jeg kan ikke referere den, men
bare nevne, at en pedagog har pekt på et interessant forhold: Støynivået i
barnehager i Dannevang er _i gjennomsnitt_ høyt over grensa på 80 desibel.
Pedagogen sier, at dette faktisk rent fysisk hindrer helt elementære
sosialisasjonsprosesser i å finne sted. Danmark har Skandinavias største
barnehagedekning, men laveste leseevneresultater i undersøkelser. Finland,
som har lavest barnehagedekning, kommer best ut i leseundersøkelser. Det er
selvfølgelig ikke sikkert, dette er et argument mot barnehager, men det kan
nok tenkes å være et argument mot barnehager med for få ansatte. Men
uansett: dagens familier har faktisk mindre kontakt med barna enn noensinne
før. Pedagogen uttrykte det slik: alle snakker om barnehagens åpningstid,
men hva med familienes "åpningstid"? I dagens DK er den i snitt 2 (to) timer
pr. dag.
Problemet er selvfølgelig at arbeidstiden pr. uke har stått stille i årtier.
Familiens ukentlige arbeidstid var i 1950 48 timer (mannens arbeidstid) i
dag er den 2X37,5 = 75 timer! Fritiden er drastisk mindre enn før! Transport
tar mer og mer tid, selvom vi kan kjøre fortere og fortere. Mangelen på
nedkortning av arbeidstida til maks f.eks. 25 timer/uke er rett og slett en
tikkende bombe under samfunnet. Hvor er kvinnebevegelsen? Fagbevegelsen?
FAFO? Kontantstøtten er en ren pseudoløsning på dette.
Arbeidstida er et politisk spørsmål - lønnskamp er perspektivløs.
Et folk av arbeidsnarkomaner slutter snart å være folk.
Vh. Karsten Johansen