Postmodernisme er ikke sosialisme, på samme måte som f.eks. symbolisme
ikke er sosialisme. Det betyr ikke at ikke en sosialist kan skrive
symbolistisk eller postmodernistisk.
Jeg har ikke lest nok Derrida til å gi en dekkende beskrivelse av hans
tenkning. Men jeg kan gi noen stikkord, slik jeg har forstått ham.
Han begynte å skrive i en tid da litteraturvitenskapen var preget av
en strukturalistisk tenkning. Den var igjen preget av ideen om den
rene tekst, som var en egen totalitet. Denne teksten kunne man fange i
et strukturelt mønster - f.eks. var det enkelte som tegnet kart over
litterære tekster.
Derrida angrep dette på flere måter. Dels ved å påpeke at en tekst
aldri henger sammen, at det alltid er selvmotsigelser i den (stikkord:
dekonstruksjon av tekster, som har med å påpekte slikt i teksten å
gjøre). Han hevdet også at enhver tekst - ikke bare skjønnlitterære -
kan angripes på samme måten. Dvs. at også vitenskapelige og politiske
tekster kan utsettes for samme type kritikk som skjønnlitterære - han
leste f.eks. antropologen Claude Levi-Strauss på denne måten.
Et viktig punkt i hans tenkning er ideen om statushirarkier. Dette
kjenner jeg ikke godt nok til å beskrive i det hele tatt, men det har
med forholdet mellom sentral og marginal kultur å gjøre. Min samboer
har brukt dette som hjelp til å forklare barnelitteraturens posisjon i
det litterære miljøet - igjen, svært forenklet.
Så, det egentlige spørsmålet: Hvorfor forsvare postmoderne tenkere
her?
Jeg har ikke all verdens tillit til kommunismen som frelse for verdens
undertrykte. Jeg mener den ideologien begynner å få en viss bevisbyrde
mot seg. Jeg tror på demokratisk kommunisme når jeg ser den.
Det betyr ikke at jeg ikke ser at kommunistiske bevegelser har gjort
viktige stykker arbeid. Jeg kommer fra Solør, der er det åpenbart
(stikkord: sjølrespekt).
Jeg er rett og slett på jakt etter tanker. Tanker som kan hjelpe i en
tilstand der frihetlig/radikale/sosialistiske revolusjoner er nokså
langt unna (hvis man da ikke regner rev. i Iran som en slik).
Jeg har ikke lest nok Derrida til å forstå ham noe særlig. Jeg mener
ikke all verden skal gå ut å lese slike tekster. Men jeg ville aldri
prioritere lesning av Stalin framfor Derrida, for å si det slik.
Når det gjelder bedriftslederes retorikk; de hadde vel definert
bedriften som sosialistisk dersom de mente det tjente deres
interesser, uten at det hadde mer å si for det reelle innholdet.
Men du har kanskje et poeng. At verden oppløses av
postmodernisme. Spørsmålet er om de postmoderne tenkerne er roten til
problemene eller budbringerne som gir oss beskjed om dem. Jeg tror de
er begge deler.
Øyvind Eide