Det eneste man her har å henge sin hatt på er ett avsnitt i "Forordet til
kritikken av den politiske økonomi" som ofte siteres. Men dette handler om
"historisk materialisme" (det dreier seg om det berømte avsnittet om
produktivkrefter og produksjonsforhold). Ikke et ord fra Marx om "dialektisk
verdensanskuelse", dialektikk i naturen osv. "Grundrisse", tre bind
"Kapitalen" osv. viser en helt annen oppfattning av dialektikk, nemlig som
en spesiell fremstillingsform Marx bruker for å vise kapitalens logiske
struktur. Intet jeg har lest tyder på at Marx tenkte i baner av
"verdensanskuelse", een altforklarende teori. Han mente at metoden avhang av
objektet.
Men selvom han nå på et eller annet tidspunkt i sitt liv hadde hatt en
"verdensanskuelse" i tankene, kan vi ikke bevise noen identitet mellom denne
og Maos forsøk i samme retning bare ved å henvise til at Mao og hans
tilhengere oppfattet det slik. Lesning av Maos "Om motsigelse" osv. tyder
ikke på at mannen har satt seg inn i Marx' tenkning mer enn overfladisk. Men
han har i denne i likhet med stalinismens andre koryfeer ment å finne en
altforklarende teori som kunne begrunne egen posisjon som kommunistisk
orakel eller pave. Dessverre med stor suksess. Hva han brukte denne
posisjonen til, vet vi rimelig godt. Når Rasmussen sier:
"De sidste linie om sult og ødelæggelse af kulturarv etc. må underbygges,
ikke blot menes. Ellers bliver det efterrationaliseringer, som i stil med
diverse "historie-rettelser", som den kommunistiske verdensbevægelse er
berømte og berygtede for."
overser han glattvekk et hav av historisk dokumentasjon. Ingen seriøse
historikere betviler i dag f.eks. at resultatene av "det store spranget"
eller "kulturrevolusjonen" var katastrofale. Det er derfor ham selv som står
for historierevisjonisme her.
Marx' teori er forlengst død som revolusjonær sosialistisk teori. Men den
rommer elementer som har stor verdi for forståelsen av kapitalismen i dag.
Det gjør Maos militærteori og kinesiske maktretorikk for meg å se ikke.
Vh. Karsten Johansen