Nietzsche og Johansen

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Sun, 14 Feb 1999 16:46:12 +0100

Til tider har jeg virkelig problemer med å skjønne hva folk her på
forumet babler om. Et eksempel på dette, er Karsten V. Johansens siste
bidrag, hvor han starter med å kritisere min forståelse av Nietzsche
hvorpå han kommer med en ramse om dogmatikk uten noen som helst
sammenheng.

Jeg tviler ikke på om jeg har misforstått Nietzsche. Min kjennskap til
Nietzsche begrenser seg til en overfladisk gjennomlesning av cirka halve
Trond Bergh Eriksens "Nietzsche og det moderne". Så jeg tar muligens
feil. Likevel vet jeg såpass at det ryktet Nietzsche har fått, har
kommet gjennom hans søster, personlig venn med både Mussolini og Hitler,
og hennes forvrengning av hans tenking. Men i stedet for å terpe på
dette, hadde jeg håpet at en som hevder å være så opplyst som Johansen,
ville ta utgangspunkt i innholdet. Er det ikke nettopp det som har
skjedd? Er ikke forvirringen på dagens venstreside mye et resultat av at
Albania, Kina, Sovjetunionen etc har spilt falitt? Er ikke Cuba og
Nord-Koreas renessanse et resultat av at man ønsker noe å holde seg til?
Hva synes Johansen om dette? Hvordan skal det bekjempes? Det er slike
spørsmål som er interessante. Så glem Nietzsche, men se på virkeligheten
på venstresiden.

Ellers vil jeg gratulere Johansen med å ha prester toppen av usaklighet,
han overgår i dette henseende endog Sigurd Lydersen:

- Cuba er mye verre enn Stalin og Mao tilsammen noengang har vært. For
ikke å snakke om hva Vietnam er!

- Disse brutale kapitalistsvina knuste jo et maoistisk eksperiment i
Demokratisk Kaputtchea.

- Frem for maoismen-nietscheanismen-solstadismen.

- Den har vi selv funnet ut, hver en tanke er udogmatisk originalitet,
særlig Maos Stalintro feminisme som bare AKP har oppdaget takket være
sin udogmatiske fastholden ved fraksjonforbudet.

- Derfor blir det ingen folkekrig i Norge, men det spirer og gror i
India.

Disse og flere uttalelser gjør at det ikke er noe poeng å gå inn i
diskusjon meed Johansen. Han vil ikke diskutere. Han vil slenge frempå
noen banale poenger han tror er akk så viktige for de av oss som faktisk
ønsker å komme oss ut fra sumpen fra 20-tallet. Men det viser bare hvor
kort han selv ser, hvor banal hans egen tankegang er. Og selv om den
krydres med ymse navn som Korsch, Luxemburg, Pannekoek og Trotski
(hvorav jeg faktisk har lest alle), så er innholdet like tomt. Det
ligger en selvironi i hans avsluttende bemerkning: "Ærlig talt d'gutter
Bismo og Marsdal: nå runder vi av. Det er sengetid. "Tidlig opp og
tidlig i seng, det er sunt for en liten dreng" (Benjamin Franklin, i
følge Mark Twain en forløper for Mao)." Det er jo tross alt på seg selv
man skal se andre.

---
Mathias