"Jeg er enig at det er et stort paradoks at homser og lesber vil være i en
kirke som med stor fornøyelse har utsatt oss for hån, ringeakt og forakt.
Men tilhørigheten til kirken og de kristne miljøene (eller "barnetroen" for
å si det på en annen måte) utvikles lenge før man erkjenner at man er
homse/lesbe."
Jeg tror det er mange eksempler på det du nevner, og at det er vanskelig å
bryte båndene til kristendommen. Jeg tror også det vil være en fordel for
mange å gjennomleve de problemene, og ikke velge å fortsatt dyrke
barnetroen. Det gjelder like mye for homser og lesber som for andre,
selvfølgelig. Det vil ikke være så lett ettersom samfunnet forøvrig ikke
byr på så mye trøst og støtte til dem som gjennomlever alminnelige
livsproblemer. Mye av trøsten er blitt profesjonell og fjernet fra
alminnelige omgangsformer. Og nettopp fordi det i samfunnet forøvrig er så
lite omsorg, solidaritet og respekt for det som er annerledes, så blir
kirka oppfattet som en nødhavn, ettersom den har et budskap om likeverd og
medmenneskelighet. Men oppgaven må være å realisere disse målsetningene
overalt i samfunnet, i et samfunn skapt av mennesker, og ikke av en
dømmende, allmektig Gud.
>I denne sammenhengen, som i noen tilfelle altså er et spørsmål om liv
eller død, er det godt for kristne homofile at Køhn og Stålsett finnes.
>Disse biskopene gjør det også lettere for store deler av folket å gi
avkall på i hvert fall noen av sine fordommer. Kirken har innflytelse på
tenkningen til både kristen og ikke-kristne. Når monolitten sprekker i et
spørsmål som er viktig for meg, får jeg det lettere, selv om jeg ikke har
noen tilknytning til kirken.
>
Jeg kan også forstå og respektere dette standpunktet, og jeg er også glad
for at det finnes gode mennesker som Køhn og Stålsett. Det er antagelig
like mange gode mennesker innenfor som utenfor kirka. Jeg prøvde å få fram
at det Kristendommen og kirka representerer som institusjoner er en avlegs
måte å forstå verden på, og at den støtte, trøst, omsorg og ivaretagelse
som kirka viser mange trengende, og den begeistring og hallelujasteming den
også til tider klarer å produsere, må bli noe selvfølgelig og grunnleggende
i det samfunnet menneskene sjøl skaper uavhengig av overtro og
underkastelse under den allmektige og hans representanter på jorda.
>
HH: "Ml-miljøet var som jeg går ut fra at kristne miljøer kan være: både
tiltrekkende og frastøtende på samme tid. Men ut fra egen erfaring med AKP
forstår jeg at kristne homofile har problemer med å bryte ut av et
undertrykkende miljø."
For meg er det interessant å forstå hvorfor så mange, og det gjelder igjen
ikke homser og lesber spesielt, ønsker undertrykkelsen fremfor frigjøringa.
Det var igrunnen det min kommentar tok utgangspunkt i, og jeg er glad for
Helge Hasselgreens bidrag til en forklaring.
V.h.
Arnulf Kolstad