Selv om jeg ønsker AKP dit peppern gror så må jeg innrømme at det er en
sann fryd å diskutere med deg. Du skriver godt og mye og holder ukuelig
fast på at Kruschev er en revisjonist, utifra en tro på at det er nødvendig
"å bombe hovedkvarteret". Jeg må innrømme at jeg har sans for denne
innstillingen, og jeg har møtt arbeidere som står for det samme, en
lastebilsjåfør f.eks. som fablet om å legge en bombe under Stortinget, selv
Ibsen ga uttrykk for et slikt ønske engang; å legge en bombe under Arken.
Og når jeg hører på nyheten hvordan amerikanerne forsetter å ydmyke å plage
irakerne så får jeg lyst selv til å hive en stor og fin kampestein på den
amerikanske ambassaden.
Men fra denne prisverdige aggressive holdningen til å forkaste Kruschev,
det er det jeg ikke ser logikken bak. For det er ikke nok å legge en bombe
under arken, etter at bomben er sprengt og motstanderen ligger der blodig
og utslått så skal det nye samfunnet realiseres. Du må huske at det var
utfordringen i Russland på 20-tallet. Å angripe dem for at de ikke med krum
hals gikk på og utfordret den kapitalistiske verden til krig, det blir vel
drøyt for meg. Det jeg mener er at man idag burde prioritere å få fram
virkeligheten bak det sovjetiske jernteppet, få bukt med den
sosialdemokratiske selvforherlighende ideologien og vise at utviklingen i
det 20. århundret først og fremst har funnet sted på dialektisk
materialistisk positivismekritisk grunn. Og i denne praksisen nytter det
lite med terroraksjoner ala Baader-Meinhof eller Ibsen, det vil bare tjene
til den motsatte hensikt, at folk blir forbannede og sure og lukker seg
inne i sine sosialdemokratiske univers. Utfordringen idag er å være mer
fintfølende og smart og kuppe det sosialdemokratiske falske spillet.
Terrorløsningen til deg og AKP er forståelig som et uttrykk for en
desperasjon og håpløshet i forhold til sosialdemokratiets påtatte
velykkethet som det virker umulig å avsløre. Men et lite studium i
vitenskapsteori gjør det mulig å se hvor fatalt spinkelt grunnnlag Hernes,
Slagstad og andre sosialdemokrater uttaler seg på. Og åpner sansene for
hvor utrolig smart og rasjonelt innstilt mannen i gata kan være i forhold.
Ved å argumentere for at Sovjetunionen er åstedet for utvikling av en
moderne virkelighetsforståelse ødelegges dette sosialdemokratiske spillet,
det er en subtil måte å legge en bombe under arken på. En språkbombe, for
som Lenins lærer Georgij Plerkanov Plechanov ga uttrykk for og som det står
sitert i den store sovjetiske encyklopediaen fra 70-tallet: Språk er
verdens sterkeste sprengstoff, sterkere enn atombomben. På den måten kan
hele Sovjetunionen i etterkrigstiden betraktes som en megabombe av de
sjeldne i historien som bare venter på å bli detonert. Da gjelder det bare
ikke å springe rundt å slukke lunten ved å gjøre Kruschev til revisjonist.
respektfull hilsen
Sigurd Lydersen
PS:
De fjolsene som synes dette er en uinteressant diskusjon har ingenting på
KK-forum å gjøre. De henvises hermed til Dagbladets åpne linje.