Tidligere i dag fikk jeg den ikke udelte gleden av å lese Cinematekets egen
presentasjon av "Deep throat", hvor de blant annet framhever at denne
filmen er bedre enn andre fordi det ser virkelig ut som om Linda Lovelace
liker det hun gjør. De har også tatt med at Lovelace senere "hevdet" at det
ikke var frivillig, men skriver på samme linje at det er det mange i
bransjen som trekker i tvil.
Dette er myten om den lykkelige hora omigjen. Myten om de sexgærne
kvinnfolka som tjener seg søkkrike på å gjøre noe de nyter. Hva Linda
Lovelace i ettertid har fortalt gjennom boka "Mareritt", teller ikke for
Cinemateket eller Sigurd Lydersen. For dem er det tydeligvis åpenbart at
kvinner egentlig liker å bli voldtatt, for hvis ikke hadde de jo gjort noe
for å forhindre det....
Egentlig burde jeg ikke skrive dette innlegget nå, fordi jeg er så jævlig
forbanna at jeg lett kan komme til å vippe over kanten for nettiketten, men
det tror jeg egentlig jeg driter i. Hvordan kan folk som sjøl hevder at de
har et progressivt syn på verden, stå for et menneskesyn hvor halvparten av
befolkninga ikke teller som mennesker? Hvor det de sier og mener betyr null
og niks, og hvor filmatisert mishandling og fornedrelse sees på som
interesante kulturelle fenomen?
Trond Andresen mener Rød Ungdom må spesifisere hvilke filmer de anmelder i
Cinematekets program for å ikke bli satt i bås med puritanistene. Jeg mener
det er unødvendig. Det burde være åpenbart at det er filmer som "Deep
throat" og dess like man er ute etter, ikke "Basic Instinct". For de som er
i tvil om hva de mener i denne saken, så anbefaler jeg å lese Cinematekets
eget program. Det burde gjøre det ganske klart hvilket menneskesyn som
ligger til grunn for disse visningene.
Å diskutere sex på film eller pornofilm for den saks skyld er helt greit, å
vise mishandling av mennesker og tjene penger på det er motbydelig, så
enkelt er det. Om Sigurd Lydersen mener at dette er moralisme så har han et
svært stort problem.
Jorunn Folkvord