Russlands historie er blodig. Fra mange tsarer, fra den mongolske tida, og
så videre, så kan man se, at det som skjer i dag, med mafia og slikt, ikke
er spesielt forskjellig fra det som skjedde før, forskjellen er bare at vi
får vite mer om det.
Poenget mitt her, at et samfunns politiske system bare er et ferniss, over
et samfunn som lever sitt eget liv, som det stort sett ser ut som
akademikere skjønner fint lite av.
Så da må man føle seg fram selv, orientere seg selv. Jeg har nå levd sammen
med 12 russere på turné i Norge i en måned, kirkekoret Russian Belcanto,
hvor bare en kan rimelig bra engelsk, hvor manageren bare kan russisk, hvor
det fins en tolk, som kan norsk, som jobber i Moskva Radio, Nina
Verestsjagina.
Nei. Mafia. Hva er det. Det er en vennekrets, med parforhold, som forsøker
å skaffe mat og penger til seg og sine.
Vanskeligere er det ikke.
På en måte fins det bare mer eller mindre åpne mafiaer.
Forskjellige grader av lyst til å kommunisere med omverdenen.
Nå kort om dette koret, med ti sangere, stor stil, pene dresser, fine
hoteller, fine biler, en manager, Evgenij Chmakov, som kan forstås, på
følelsen, som mannen med spisskompetanse til å tjene penger, som passer på
kyra sine. Bølingen sin, av følsomme kunstnere, som ikke forstår seg på
slikt stygt som penger og så videre, kan omtrent ikke regne.
Manageren har som jobb å dra inn mest mulig penger til koret.
Så et slikt kor, en kunstnertrupp, er som et lite samfunn i miniatyr, i en
merkelig omverden, de gikk lite ut, spiste stort sett på hotellene, ville
ikke ha tilbud om kontakt med norske kunstnere, sangere, var bare ute i
verden for å vise seg fram og tjene penger. Ikke bra.
Babusjka, big mama, horemammaen, forskjellige betegnelser på samme begrep,
samme fenomen, samme mennesketype, skikkelse, er nå mer avslørt, etter
denne turnéen, divaen, Irina Korpotova, alt-sangerske, god skjønn solist,
men også direktør, gift med manageren, Evgenij Chmakov, dette radarparet
begynte å krangle med en gang han kom til landet, 30. Desember, blant annet
var en grunn at han drakk mye vodka, til dels dritings. Vilt. Moro.
Så Irina kritiserte ham, så skulle han vise at han var mann, og så videre,
som Bill Clinton i Irak, vise kona at han var noe til kar, he he, tok på
seg findressen, sa i kirka på siste konserten med Nina som tolk at dette
koret har fått altfor lite i lønn. I kirka, etter en nydelig kirkekonsert,
dette er er meget sterke saker.
Men NRK tok ham på alvor, og spesielt fine fruer på Ullern, som var og
hørte på, sa "for en skam!", og slikt, så ble det sak ut av dette, mye moro.
Vel. Russland. Jeg har sett noe av Russland. Og verden.
Dette med å skulle imponere dama si er en veldig viktig struktur i verden,
folkens. Hvem snakker om det, annet enn om Bill Clinton. Hvem har ikke følt
nødvendigheten av det, ikke drite seg ut foran dama si offentlig, i
selskaper, for eksempel.
Så det personlige påvirker det politiske.
Hvor mange av dere som er gift kan si at dette ikke spiller noen rolle i
det hele tatt. De fleste kommunister i Norge er gift eller har kjæreste.
Man må gå helt ned til det private, til drømmen. Har man ikke kontinuitet
fra drømmen om natten til politikken, fra ens private liv til politikken,
blir man en meget farlig politiker.
Bror Wyller