ARBEIDSMARKEDSETATEN ETABLERER SEG UTENLANDS -
FØR JOBBEN ER GJORT PÅ "HJEMMEMARKEDET".
Arbeidsdirektør Ted Hanisch har i en pressemelding den 9. desember
signalisert at Arbeidsmarkedsetaten vil etablere seg utenlands for å
rekruttere arbeidskraft til Norge. Han mener det er behov for minst 20.000
personer hvert år fra 1999.
Dette må sees i sammenheng med Arbeidsdirektørens intervju i Dagens
Næringsliv 26. november, hvor han uttaler at innvandringen må fordobles.
Hvorfor i allverden skal innvandringen til Norge økes framover?
Næringslivet i Norge ansetter helst ikke arbeidstakere med utenlandsk
klingende navn.
Dette har utenlandske arbeidssøkere i ledighetskøen erfart nå i en årrekke.
Før Arbeidsdirektøren får anledning til å importere arbeidskraft, må han
sørge for en holdningsendring hos arbeidsgivere i Norge, slik at ikke
langtidsledighet og utenlandske navn virker diskvalifiserende under
søknadsbehandlingen hos disse.
Skal Arbeidsmarkedsetaten få lov til å etablere seg ute før de har gjort
jobben på "hjemmemarkedet"?
Fortsatt er det ca. 84.000 registrert helt ledige arbeidssøkere, i tillegg
til at 48.000 er delvis sysselsatt, og 8.000 arbeidssøkere er for tiden
under utdanning.
På "hjemmemarkedet" er det således en arbeidskraftreserve på minst 140.000
personer, i tillegg er det 10.000 nyankommende arbeidssøkere som hvert år
blir ferdige med utdanning.
Her er det da ikke tatt med de ca. 40.000 yrkeshemmede som også tilhører
arbeidskraftsreserven, de er ikke nødvendigvis klare for arbeidsmarkedet
umiddelbart, men målsettingen er jo at de skal tilbake til arbeidslivet.
Denne gruppen utgjør alene bort i mot to års import av arbeidskraft, slik
Arbeidsdirektøren ønsker.
Arbeidsmarkedsetaten har nok å ta av her hjemme, forutsatt at de gjør
jobben sin, og utfordringen er å gi de ledige den kompetansen
arbeidsmarkedet har behov for, i istedenfor å etablere seg utenlands.
Vi er klar over at det f.eks. er behov for helsepersonell, og for
øyeblikket behov for personell til skipsverftene på Nord-Vestlandet.
Hva vil skje med behovet når verftsstøtten blir helt fjernet er imidlertid
usikkert. Vil de som flyttet til Nord-Vestlandet i 90-årene måtte flytte
igjen?
Er kommunene klare til å ta i mot denne importen av arbeidskraft som
Arbeidsdirektøren ønsker?
Hva med boliger, skoleplasser, barnehageplasser, helsetjenester osv.?
Hvis vi antar at hver 3. person av den importerte arbeidskraften er
familieforsørger med 2 barn, betyr det at det må skaffes bolig til 6.000
familier og 14.000 enslige, samt 12.000 skole-/barnehageplasser.
Kan vi tilby helsetjenester til 40.000 nye landsmenn hvert år?
På et allerede presset boligmarked vil Arbeidsdirektørens ønsker ha en
inflasjonsdrivende effekt.
Hvem skal skaffe bolig til disse personene? For helsepersonell blir det nok
kommuner og fylkeskommuner som må ta jobben, for de som skal til det
private næringsliv faller nok ansvaret på arbeidsgiver.
Har Arbeidsdirektøren tenkt på språkopplæringen, og hvem skal stå for
dette?
Arbeidsdirektør Ted Hanisch og hans over 4.000 medarbeidere er ansatt for å
iverksette Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk, og må gjøre jobben på
"hjemmemarkedet" før de setter igang import av arbeidskraft som
nødvendigvis vil få store samfunnsmessige konsekvenser innenfor mange
områder.
Vi må stille spørsmål om når Regjering og Storting har besluttet at det
skal importeres arbeidskraft i størrelsesorden 20.000 personer hvert år?
Hva sier LO til å importere arbeidskraft på dette nivå?
Det er ikke lenge siden Yngve Hågensen uttalte at 85.000 arbeidsledige er
85.000 for mange!
NHO har gjennom media kritisert Arbeidsmarkedsetaten for å gjøre en alt for
dårlig jobb når det gjelder å skaffe arbeid til personer som har kommet til
Norge de siste årene.
Det er ikke ofte Arbeidssøkerforbundet (AFO) er enige med NHO, men når det
gjelder kritikken av Arbeidsmarkedsetaten som gjør en for dårlig jobb for
våre nye landsmenn er vi enige med NHO's kritikk.
Det er et faktum at mange høyt utdannende innvandrere og flyktninger
fortsatt er uten arbeid, og de få som har fått et tilbud gjennom sitt
arbeidskontor, får tilbud om arbeid langt under deres kompetansenivå.
Når en jurist med flere års erfaring fra Justisdepartementet i Bosnia får
tilbud om å plukke kål, da kan ikke arbeidskontoret ha opptrådt seriøst.
Hva gjør Arbeidsmarkedsetaten for de over 25.000 langtidsledige, unge og
gamle, som i følge Hanisch ikke har den rette kompetansen for dagens
arbeidsmarked?
Tilbud om Jobbklubb, eller et annet AMO-kurs som ikke gir formell
kompetanse er ikke tilstrekkelig?
Arbeidssøkerforbundet (AFO) har hevdet tidligere og vil igjen hevde at en
må sørge for at arbeidssøkere må få påfyll av formell kompetanse i den
perioden de er ute av arbeidsmarkedet.
Med bakgrunn i ovennevnte kan ikke vi forstå at arbeidssøkere ikke har fått
tilbud om formell kompetanseheving, når etaten sitter igjen med 1 185
millioner kroner, ubrukt av årets budsjett!
Noe som igjen har medført reduseringer i budsjettet for 1998 med 1 210
millioner kroner for arbeidsmarkedsetaten.
Arbeidssøkerforbundet (AFO) må ikke i denne sammenhengen forstås dithen at
vi ikke ønsker utenlandske arbeidere velkommen til Norge, men det er slik
at arbeidsgivere her i landet ikke ønsker disse gruppene i sin tjeneste.
Erfaringen fram til i dag, forteller Arbeidssøkerforbundet at en er
diskvalifisert i arbeidsmarkedet, dersom en innehar et navn av utenlandsk
opprinnelse. Dobbelt diskvalifisert blir en dersom en også har vært
registrert arbeidssøker lenger enn 26 uker.
Arbeidssøkere spør seg også hvor solidariteten fra folk i arbeid er i denne
sammenhengen, hva gjør de tillitsvalgte f.eks. i det offentlige når
søkerlister gjennomgås ved ansettelser?
Hvorfor reagerer ikke disse når de ser at søkere med utenlandsk klingende
naven og/eller søkere som har gått ledige i mer en 26 uker ikke er innstilt
til stillingen, selv om de er vel kvalifiserte til stillingen?
Arbeidsgivere oppgir som en viktig grunn til at de ikke vil ansette
medarbeidere av utenlandsk opprinnelse, at de ikke behersker språket
tilfredstillende. Dette er det muligens noe i forhold til noen typer
stillinger. I dette ligger det at dersom utlendingene behersker norsk,
skulle det ikke være noe problem å ansette disse!!
Arbeidsmarkedsetaten burde med andre ord tilby norskkurs til alle som har
behov for det i ledighetskøen - det gjør de ikke. Vi har flere eksempler på
arbeidssøkere som på egen hånd melder seg på norskkurs og vil gå på dette,
helst på dagtid, hva skjer med disse når dette oppdages??
Arbeidsmarkedsetaten viser til regelverket for dagpenger og stanser
dagpengeutbetalingene til vedkommende!! Arbeidsdirektøren burde sørge for
at regelverket på dette området ble gjort om slik at den eneste
inntektsmuligeheten de har ikke blir stanset.
Fagbevegelsen burde også være mer på vakt i forhold til hvordan
arbeidssøkere blir benyttet for at lønnsnivået her i landet skal holdes
nede gjennom tiltaksarbeid - tidligere Kommunal- og arbeidsminister Gunnar
Berge har uttalt at tiltaksarbeid har en klar lønnsdempende effekt.
Underforstått benyttes dette for å skremme fagbevegelsen til å moderere
sine kamp om bedre lønns- og arbeidsforhold!
Arbeidsdirektøren uttalte tidligere i år at vi måtte akseptere en
arbeidsledighet på ca. 2%, det kom ingen synlige reaksjoner fra det
etablerte Norge på dette utspillet. Arbeidssøkerforbundet (AFO) konstaterte
at AP-regjeringa fra dette øyeblikket mente at JOBB NR. 1 var utført og at
de resterende 2% arbeidsledige skal benyttes som et pressmiddel i den
økonomiskepolitikken - holde fagbevegelsen på plass!
Arbeidsdirektøren ble aldri korrigert fra de etablerte politikerne i AP,
til tross for at utspillet kom helt i starten på valgkampen ved siste
Stortingsvalg. Det var få av politikerne fra andre partier som benyttet seg
av denne muligheten til å fronte AP på sysselsettingspolitikken, AFO er
redd for at dette er et signal på at det igjen er noen som har snakket
sammen og tatt en bestemmelse om at 2% lediget er lik en ledighet på 0%.
Dette er i tilfelle samme måten som den såkalte arbeidslinja ble innført
på, det kom aldri noe vedtak i Stortinget når denne ble innført - men den
er nå akseptert i nesten alle miljøer og er siden vedtatt som et
virkemiddel i alle sammenhenger, også på Stortinget.
Arbeidssøkerforbundet (AFO) frykter oss slike tilstander som en har i
Sveits, hvor en importerer arbeidskraft ved behov for så å sende de hjem
igjen når jobben er gjort.
Nei, nå må arbeidsdirektøren og hans medarbeidere styrke innsatsen på
"hjemmemarkedet" først, før Regjering og Storting gir han grønt lys for
etablering utenlands.
Vi kan ikke forstå at Regjeringen tillater slike solo-utspill fra
Arbeidsdirektøren, som vil ha store konsekvenser for kommuner og
fylkeskommuner, og som bidrar til en fortsatt ledig arbeidskraftreserve på
om lag 140.000 personer.
Med vennlig hilsen
Arbeidssøkerforbundet(AFO)
Harald Trulsrud
Leder i Landsstyret
tlf. ktr. 22 33 05 63
mob. 909 14 258
Post-/besøksadresse:
Arbeidssøkerforbundet (AFO)
Grensen 8
0159 Oslo.
epost:<AFO-forbundet@oslo.online.no>
WEBadr.: http://www.powertech.no/~haraldfa/AFO/