Olav Randen skriver (her kommer et langt sitat):
>Eg har drive politisk arbeid i snart 30 år, i ml-rørsla, i to EU-kampar, i
>distriktspolitikk, i bonde- og småbrukarlaget, i målrørsla og i ei rekkje
>lokale stridsspørsmål på ulike stader eg har budd. Når eg ser på kven som
>har av dei eigenskapane eg skisserte over, er det til dømes
>A, som er Høgre-kvinne, som alltid står på for andre enn seg sjølv og
>stadig blir attvald i kommunen for det om partiet kvir seg for å nominere
>henne.
>B, som representerte SV på Stortinget ein gong, og som har brukt tida
>etterpå til utrøytteleg kamp mot globalisering.
>C, som vart med i Frp fordi han i ungdommen kom i konflikt med ein etat om
>ei garasjebygging og som truleg framleis er med i partiet, men som står på
>for miljøvern og mot EU og mot rasisme.
>D, som er Sp-dame og ein ukueleg grunnplansarbeidar og som les og les for å
>forstå verda betre og for å bli betre til å få folk med på politisk arbeid.
>E, som har ei fortid som stortingsrepresentant for Ap og som har brukt all
>si tid etterpå i kamp for småkårsfolk.
>F, som representerte eit av mellompartia på Stortinget og som pågåande og
>utolmodig tok opp saker eg og det miljøet eg jobba i, reiste overfor han.
>Eg kunne nemne langt fleire av vanlege folk og av folk med partitilhøyrsle,
>også mange med eit revolusjonært, sosialistisk syn. Men eg kunne også nemne
>folk med eit slikt grunnsyn som tykte EU-kamp var slitsame greier, som tok
>jobben ein annan vart mobba frå, som har tenkt ferdig for livet og som har
>ei maktpolitisk meir enn ei demokratisk grunnhaldning.
>Altså tyder mine politiske røynsler gjennom snart 30 år på at det ikkje går
>noko grunnleggjande skilje mellom dei med eit sosialistisk, revolusjonært
>syn og andre folk. Røynslene tyder også på at det ikkje går noko
>grunnleggjande skilje mellom den såkalla politiske venstresida og andre
>folk. Dei grunnleggjande skilja er å finne andre stader, mellom aksept av
>dagens tilstand og leit etter nye løysingar, mellom ego-tenking og
>kollektiv tenking, mellom maktpolitikk og demokrati, mellom ukritisk
>forsvar av eigen tenkemåte og eigen praksis og dei stadige spørsmålsteikna.
>Attende til Klassekampen: Somme vil, om dei ikkje seier det høgt, at avisa
>skal vere ein reiskap for rest-AKP. Andre vil at avisa skal ha og difor òg
>primært vere for dei med eit sosialistisk, revolusjonært grunnsyn. Andre
>att snakkar om venstresidas avis. Eg vil at avisa skal stå for nytenking,
>opprør, konsekvent demokrati, global økonomisk rettferd og berekraftig
>miljø, for å uttrykkje det gjennom stikkord. Altså at avisa skal vere slik
>at personane A til F ikkje berre finn seg heime i henne, men at ho
>uttrykkjer det grunnsynet desse og me som trur revolusjon kan løyse ein del
>av problema, har felles.
Jeg er helt enig med deg, Olav Randen. Jeg synes du slår inn åpne dører når
du lister opp de gode menneskene som KK bør skrive for og rette seg inn mot
(minner om Kristen Nygårds samholds-Norge). Men kommer vi noe videre?
Jeg kan liste opp bekjente av meg som er SV-medlemmer og som I DAG leser
KK, EU-tilhengere som gløder for miljøvern og som I DAG leser KK fordi de
synes utenriksdekninga er så god, og byradikalere som synes bønder er
oversubsidiert og bare syter, men som I DAG leser KK fordi de finner mye
antirasistisk stoff der. Klassekampen må åpenbart allerede i dag appellere
til svært
forskjellige folk. Jeg aner ikke om det finnes noen undersøkelser over hvem
som
leser KK, men i så fall vil jeg tru at de viser at abonnentene har ulik
partibakgrunn
og svært så forskjellige meninger, men som ønsker som deg og meg en mer
rettferdig
verden.Da er det vel bare for KK å ture fram journalistisk slik den gjør i
dag?
Jeg kunne tenke meg at du ble mer konkret, Olav Randen: Hva slags endringer
i journalistikken bør KK foreta for at den skal bli slik du vil ha avisa?
- Skal den droppe bestemte emner som opptar avisa i dag?
- Skal den droppe analysene?
- Skal redaktøren legge bånd på seg når han skriver lederne?
Bør avisa bli mildere i sin kapitalismekritikk slik at Randens Høyre-kvinne
skal føle at avisa er for henne?
Bør avisa droppe den harsellerende kommentaren om Frp fordi det tross alt er
mange fornuftige Frp-folk som vil føle seg støtt?
Hva med KKs vinkling når det gjelder Israels undertrykking av palestinere?
Vil det bli for hard kost for Krf-leseren som ukuelig kjemper mot rasisme og
økt u-hjelp til fattige land?
Hva med analysene av konflikten i Nord-Irland: Bør KK slutte å betrakte IRA
som en frigjøringsorganisasjon og Storbritannia som en okkupant fordi dette
vil være kontroversielt for mange av leserne?
Hva med en debatt om sosialisme, der alle kranglefantene tørner sammen med
alle sine sprikende synspunkter: Vil det ikke støte fra seg de som ser på
sosialisme som det samme som Sovjet-diktatur?
- Mange EU-tilhengere definerer seg på venstresida og er for både miljøvern
og internasjonal solidaritet: Bør ikke KK dempe sin EU-kritikk slik at disse
også skal føle seg hjemme når de leser avisa?
(i den forbindelse: Du framholder danske INFORMATION som et forbilde. Denne
avisa er redaksjonelt en "kritisk EU-tilhenger". Er det da greit for deg om
KK gir
sitt knallharde NEI-standpunkt på båten - for da kan jo "leserne tenke
sjøl"?).
Som jeg skreiv tidligere: Klassekampen eksisterer fordi det finnes et
meningsfelleskap, der abonnentene føler at avisa kan tilby dem informasjon,
vinklinger og analyser som de ikke finner i andre aviser. Samtidig er det
vel svært få av oss som forventer at vi skal være enige i alt vi leser i
avisa. (Et ferskt eksempel: Myrdals kritikk av Rushdie, og hans kritikk av
de venstreintellektuelle på trettitallet, synes jeg er håpløs, samtidig som
jeg finner hans syn på lov og orden interessante og verdt en videre
diskusjon). Det er vel slik de fleste av oss leser avisa?
Journalistisk synes jeg Klassekampen er på rett spor for tida, sjøl om den
alltid kan bli enda bedre. Siste lørdagsutgaven var utrolig bra! Skryt til
redaksjonen!
Solveig Mikkelsen