Når sant skal sies, og det skal det jo, så blir jeg både oppgitt, trist, sint og av og til hoderystende av hva AKPs ledelse nå står for og sier om Klassekampen. Jeg skal her bare ta opp noe av det jeg reagerer på. Jeg skal svare på et par spørsmål jeg har fått.
Når fattet AKP vedtak om oppsigelse av Paul Bjerke?
Partisekretæren i AKP, Asgeir Bell, skriver i et innlegg på KK-forum 10. desember at vedtaket om omplassering/oppsigelse av Bjerke ble fattet 16. september. På det ekstraordinære landsmøtet til AKP ble det imidlertid opplyst at sentralstyret i AKP den 25. august fikk en rapport fra AU der det ble sagt at det var fattet vedtak om å avsette Bjerke som ansvarlig redaktør. Tidspunktet for vedtaket er viktig fordi det er framstilt som om Bjerke presset fram et vedtak fra AKP ved den 28. august å stille spørsmål om han hadde styrets tillit, og fordi Bjerke den 26. august enstemmig ble valgt av styret til å lede komiteen om redaksjonell utvikling. Opplysningen på landsmøtet kom etter at Jorun Gulbrandsen først nevnte i sin innledning at det et slikt vedtak var fattet før styremøtet 26. august. Jeg spurte etter det flere ganger om når vedtaket var fattet. Svaret var ikke til å misforstå selv om dato for vedtaket ikke ble presisert til nærmere enn før 25. august. At Bell i ettertid prøver
å si noe annet, endrer ikke på hva som ble opplyst på landsmøtet. Det blir ikke noe annerledes av at Bell i innlegget sit påstår at jeg bløffer.
AKP bør bestemme seg for hvorfor det avsatte redaktøren
Bell skriver i innlegget sitt at oppsigelsen av Bjerke "i all hovedsak (er) begrunna i hans illojale opptreden mot styret fra den 10. september av." Dette er en ny begrunnelse. I oppsigelsen står det at begrunnelsen er langvarig brudd på formålsparagrafen. Har AKP trukket denne oppsigelsen til bake, og gitt en ny?
Mistenkeliggjøring av klubblederen
Spørsmålet om hvem som lekket til pressa at Bjerke skulle avsettes og Michelet bli ny redaktør, er ikke det mest vesentlige i striden rundt Klassekampen. Men hvorfor kan ikke Bell innrømme at det var et møte i AKPs ledelse med en del andre til stede der det var nesten full enighet om at det skulle lekkes til pressa, og der en person sa han skulle gjøre det. I stedet insinuerer Bell at det kan ha vært klubblederen som lekket gjennom å skrive hans navn og at han ble informert om vedtakene.
0 prosent aksjer til AKP?
Bell referer helt riktig at jeg tidligere har gått inn for en aksjeutvidelse som ville bringe AKPs eierandel ned til 49 prosent, men at jeg nå mener det ikke er en tilstrekkelig reduksjon. Da jeg gikk inn for 49 prosent, hadde ikke AKP misbrukt makta si i Klassekampen ved å presse gjennom sitt syn mot alle andre med de dramatiske følgene som vi har sett; nesten hele redaksjonen har sluttet, to av AKPs styremedlemmer trakk seg i protest, styremedlemmet fra KKs venner trakk seg i protest, styrerepresentanten for kommandittistene protesterte kraftig og har gått ut av styret, og mange av avisas nærmeste støttespillere er skjøvet vekk. Etter dette er ikke eierandeler lenger et spørsmål om symboler, men om reell makt. Jeg mener Klassekampen må være en reell front for venstresida der verken AKP eller noen andre grupper skal kunne presse gjennom sitt syn mot alle andre. Derfor har jeg gått inn for at ingen skal kunne eie mer enn 20 prosent av aksjene.
Det er betegnende for situasjonen nå at AKP på generalforsamlinga i Klassekampen gikk i mot en eierbegrensning på 20%, men stemte gjennom at ingen nye eiere skal kunne ha mer enn 3,7 prosent av alle aksjene (hvis alle de nye aksjene blir solgt, og 4,2 prosent om det selges nye aksjer for 2 millioner kroner). AKP har gjort det klart at partiet vil beholde den absolutte makta over avisa med å eie minimum 49,7 prosent av aksjene (i tillegg kommer de aksjene lokale AKP-lag og enkeltmedlemmer eier), og forhindre at noen andre har mer enn 3-4 prosent.
Når venner blir fiender
En del av oss som har brukt en stor del av vårt voksne liv på å jobbe for Klassekampen, har sammen med mange andre venner og støttespillere for avisa gjennom mange år dannet Fondet og foreningen for venstresidas dagsavis. Vi har gjort det klart gang på gang at vi fortsatt ønsker å støtte Klassekampen, men at vi vil ha en reell maktspredning i avisa før vi anbefaler at medlemmene i Fondet og foreninga kjøper aksjer. Vi mener det er helt nødvendig at Klassekampen er en reell front med maktspredning om avisa over tid skal opprettholdes som en dagsavis for venstresida av betydning. I stedet for å gå inn i en dialog og se på Foreningen og fondet som en medspiller, har AKPs ledelse inntatt holdningen om at det er et fiendtlig anti-KK-prosjekt. De nærmeste vennene har i striden rundt Klassekampen blitt til fiender for AKP. Det er trist at det er utviklet seg et slikt fiendebilde.
"Nå får vi snart testet hva som virkelig var Nærstads anliggende - om 49 prosent bare var skuebrød og at det i realiteten var hans plan å få AKP helt ut av avisa. Han har levert forslag om at AKP skal ned til 20%. Når kommer 0-prosenten Aksel?" skriver Bell. Skal jeg le eller gråte? Jeg har i flere år argumentert for at det er nødvendig med et breit samarbeid bak Klassekampen av alle dem som støtter avisa. Jeg har vært medlem av AKP fra starten til for noen uker siden, og sagt klart i fra at jeg ønsker fortsatt samarbeid med AKP både om Klassekampen og andre saker. Og partisekretæren lurer på om jeg vil gå inn for en "fei AKP ut"-kampanje i Klassekampen. Det er mulig det styrker den indre enheten og moralen å gjøre alle andre til fiender, men jeg tror ikke det sikrer Klassekampen.
Har AKP brutt redaktørplakaten?
Det er påstått på KK-forum at jeg skal ha sagt eller skrevet at AKP har brutt redaktørplakaten. Jeg kan ikke erindre det, så jeg vil gjerne ha en henvisning. Det jeg har sagt og står fast på, er at oppsigelsen av Bjerke var usaklig. Det har jo også AKP langt på vei innrømmet i forliket med Bjerke.
"Slikt ligger ikke for AKP..."
I Klassekampen 15. desember sier styreleder Rolf Rynning Hansen at "Det har for eksempel aldri vært i mine tanker å gå av som styreformann. Det ville bli tolket som en beklagelse av det nødvendige oppgjøret vi hadde i høst. Slikt ligger ikke for AKP, vi er stolte av det vi gjorde."
Dette utsagnet representerer kanskje på det alvorligste i denne saken. AKP ser ikke noe galt i måten det har utøvd makta partiet har over Klassekampen. Det eneste en har beklaget er at Paul Bjerke ikke fikk beskjed om at han var avsatt før det ble offentlig kjent. Det som mange andre ser på som et grovt maktmisbruk, ser AKP på som nødvendige handlinger for å oppnå det en ville - bytte redaktør og deler av staben. Målet helliger middelet. På lang sikt er denne maktutøvelsen kanskje det mest alvorlige. Det vil bli brukt som et eksempel på at revolusjonære ikke tar hensyn til andre når en sitter i en maktposisjon og vil ha gjennom sitt syn. Derfor har det også vært nødvendig å reagere kraftig i mot det som har skjedd - ikke bare av hensyn til Klassekampen (det er mer enn god nok grunn i seg sjøl), men også av hensyn til troverdigheten for hele den revolusjonære bevegelsen når det gjelder synet på demokrati og makt.
Fondet og foreningen for venstresidas dagsavis er klar til å støtte
Aksjesalget skal nå settes i gang med mål om å få inn 5,5 millioner kroner - nesten fire ganger så mye som det aksjesalget i 1995-96 ga. Styreleder Rolf Rynning Hansen er "sikker på at salget vil gå meget bra." Jeg stiller meg tvilende til det når en har snevret støtten til avisa så mye inn - sjøl om en del aktivistskikt er mer positive. Det er imidlertid liten grunn til å diskutere hva vi tror. AKP har tatt ansvaret, og i løpet av noen måneder vil vi se resultatet.
Holdningen til Foreningen og fondet for venstresidas dagsavis er at en ikke vil anbefale medlemmene å kjøpe aksjer så lenge det ikke blir en reell maktspredning i avisa. Men om AKP er villige til å gi fra seg den absolutte kontrollen over avisa, og bygge eierskapet og støtten til avisa som en reell front av alle dem som har støttet avisa, da står Fondet og foreninga for venstresidas dagsavis klar til å kaste kreftene inn for å skaffe kapital til både å sikre økonomien og til nye satsninger.