Roar Madsen:
>Imponerande er det ordet eg finn mest dekkjande=A8. Det syner klårt at det
>ikkje er berre partitru marxistar som er i
>stand til å syna ei arrogant "eg åleine vita"-haldning av skikkeleg av
>sterkt religiøst merke. Dei som har gjort
>det til livsoppgåve å kritisera AKP i alle samanhengar der det er mogeleg,
>mest mogeleg skarpt og antagonistisk,
>syner seg som dei største dogmatikarane. Eg forstår godt at Jorun
>Gulbrandsen & co. ler godt og hjarteleg av denne
>formen for kritikk fordi han faktisk vekkjer meir antipati imot kritikaren
>enn han vekkjer imot det som vert kritisert.
>KVJ har tidlegare peikt på kor legitimt det er å formidla sorg- og
>sinnereaksjonar på KK-forum. Han veltar stendig
>fram som ei endelaus stadfesting på at det må vera mykje vondt og trist her
>i verda som han slit hardt med å rista av
>seg ved terapeutisk skriving. Etter det eg kan forstå kan dessutan
>minipartiet AKP knyttast til dei fleste problem som
>har med Noreg å gjera - dei må vera driftige.
>Me bør ha medkjensle med dei medmenneska som strevar og har det tungt.
>Spørsmålet mitt er om terapeutisk skriving av dette
>slaget faktisk verkar. For meg ser det ut som om angst- og aggresjonsnivået
>er nokso konstant, kanskje det ikkje hjelper
>likevel???
>So uendeleg mykje meir konstruktivt ordskiftet om sosialisme/sosialismen
>historie/samtidsaktuelle saker/visjonar for framtida
>hadde vore dersom kritikk kunne reisast skarpt og klårt utan å halda
>konstant domedag over levande og daude. Er det so vandsleg
>å forstå det?
KVJ:
Men kjære deg, det var da ikke nødvendig å komme med en så overtydelig
bekreftelse på hva jeg skrev om gallesure AKPere. Du når ikke helt opp til
Eliassens tidligere høyder, men forsøket er godt. Måtte din avreagering
bekomme deg vel, og gallenivået stabilisere seg! Dersom du i tillegg engang
skulle komme over dine åpenbare lesevansker, kan du kanskje til og med ende
opp med å forstå noe av det jeg skriver.
Vh. Karsten Johansen