Akkurat det avsnitt S. Mikkelsen har klippet ut av A. Eriksen´s innlegg og
som hun kommenterer, lå jeg og tenkte på da jeg la meg i natt. Hva faen
mener Eriksen?, tenkte jeg.
For det første: hvis man er en sleip kødd og sittet på informasjon som kan
skade motparten, så forteller du ikke motparten at du sitter på den
informasjonen. Du bruker den. J. Michelet er ikke en sleip kødd.
Michelet brenner for avisa og har sikkert møtt langt mer motstand enn han
kunne drømme om. Han prøver å komme i dialog og hvis ikke det er hans
jobb, hva faen er jobben da? Å la folk få si: Hva sa vi. Hø, hø. Det
gikk i dass. Hva veit du om ikke Michelet angrer på hele dritten og at
drømmer om seg sjøl og en Remington (altså en skrivemaskin), aleine i
skauen og langt fra folk? Hvordan tror du det er å være klemt mellom
barken og veden? Det er trangt som faen. Gi nå mannen et pusterom. Han
er ingen kapitalist, han er en RV-kommunist.
Hvis Michelet, som Eriksen antyder, har til hensikt å bruke dette som et
pressmiddel, har han i alle fall ødelagt alt for seg sjøl ved å gå ut å
fortelle alle oss andre om det. For min del, hadde tillitten til Michelet
stupt bra langt hvis det, i etterkant, viser seg å være en trussel.
Hvordan faen skal han våge å gjøre det nå?
Jeg kan ikke skjønne denne mistenkliggjøringa. Vel, jeg har ikke en dritt
til overs for AKP´s kupping av KK og jeg skulle likt at yngre krefter kuppa
AKP sønder og sammen. Men det er ikke folka i AKP jeg er ute etter, det er
ikke hevn. Saka er at det ville vært en politisk strategi som, hvis det
finnes noe for tida, kunne fått borgerskapet og maktbyråkratiet til å
miste, om ikke mye, så et snev av sin oppblåste sjøltillitt. Var det noe
som kunne få dem til å tvile var det at de oppdaget tendenser til samarbeid
blant kommunister.
Michelet har min fulle tillitt. Han er tross alt køddet rundt ansettelsen,
den beste redaktøren en revolusjonær avis kan ha. Først og fremst er han
progressiv. Noe som er krav nr. 1. I tillegg skriver han som faen, og har
en solid bakgrunn innen både politikk og kultur. Og sist men ikke minst,
Michelet har gått på tryne i livet, det veit sjøl jeg som bare kjenner han
gjennom mediet. Den erfaringen er ikke alle forunt i dette 70 prosent av
et kapitalist"utopi" (det finnes ikke et slikt utopi, det bare virker sånn
på overflata) av et land vi lever i.
Jan Åge Gundersen