Dette e-brevet sendte jeg til Aksel Nærstad den 29. november. Jeg velger å legge det ut på KK-forum uten strykninger, selv om de siste avsnittene har en relativt personlig vri. Så blir jeg iallfall ikke beskyld for å sensurere mine egne brev!
Medlemmer i Røde Fane-redaksjonen ble ganske grønne i trynene sine da jeg foreslo for dem at de skulle lage et spesialnummer med KK-debatt. Denne grønnheten tok jeg som et tegn på at de ikke hadde særlig lyst på et slikt prosjekt.
Men KK-forum finnes, og jeg mener som jeg har ment en stund at KK-forum er den mest høvelige arena for "evighetsdebatten" om Klassekampens nære forhistorie.
----------
Fra: Jon Michelet
Sendt: 29. november 1997 18:17
Til: 'Aksel Nærstad'
Hei Aksel,
I denne omgang skal jeg konsentrere meg om å svare på hvorfor jeg ikke trykker leserinnlegget ditt.
Den vedvarende debatten om AKP I Klassekampen har en bivirkning som du kanskje ikke har tenkt på, men som jeg har vært nødt til å tenke nøye gjennom: Den klistrer Klassekampen altfor sterkt til AKP i mange leseres øyne. Jeg har fått reaksjoner fra mange lesere på dette, nå sist i går kveld under en premierefest på Torshovteateret. "Klassekampen er blitt ganske ålreit," sa en scenearbeider som har fulgt avisa i mange år, og som vel nærmest er anarkist. "Men jeg blir møkka lei av all drittslenginga mellom gamle AKP'ere. Det derre oppgjøret raker meg midt i ryggen."
"Hvis du ikke er AKP's redaktør, hvorfor fyller du da avisa med stoff om AKP?" spurte en ung dame som jeg tror var skuespillerinne (sikker kan man aldri være i teateret).
For slike lesere spiller det ingen rolle om innleggene er for AKP-ledelsen eller mot AKP-ledelsen eller inntar et sentristisk standpunkt. De er simpelthen fed up av å lese side opp og side ned om snøen som falt på AKP i fjor, skrevet av skribenter som disse leserne oppfatter som AKP'ere. (Mange lesere betrakter stadig Sigurd Allern som selveste inkarnasjonen av en AKP'er, og om jeg forteller dem at han har meldt seg ut, regner de nøkternt med at jeg ljuger. Noe av det samme vil gjelde for deg, om enn i en mildere form. Det må du nok leve med.)
Av enda flere lesere som omkring redaktørskiftet hadde en betydelig interesse for AKP-stoffet, blir debatten nå vurdert som jævlig sekterisk. Det får jeg skriftlige meldinger om. Muntlig har jeg fått foraktlige bemerkninger om at
jeg reserverer altfor mye plass i spaltene for det som blir kalt museumsvoktere eller en historieklubb eller det som verre er (ronkeklubb).
Det er jo også sånn at de spørsmålene du vil ha belyst har en svært intern karakter. Jeg skal ikke her analysere det du kaller løgn i forbindelse med Paul Bjerkes avgang, men nøye meg med å påpeke at det finnes to forskjellige versjoner av hva som skjedde. Den 8. desember møter jeg Paul til debatt på et KK-møte arrangert av Oslo RV med Eivind Hovig som primus motor. Jeg uttrykte overfor Hovig min skepsis til å møte Paul dersom vi på RV-møtet skulle få en ny omdreining på historikk-spiralen. Følger vi møtets dagsorden, slik jeg vil insistere på - og som jeg oppfatter at Paul har gitt sitt absolutte samtykke til - vil vi dra debatten om det som er viktig og framtidsrettet; utviklingen av KK.
Du hevder at det vil kunne bli brukt mot meg at jeg sitter med informasjon som jeg ikke vil offentliggjøre.
Men, kjære Aksel, det har alle redaktører i politiske aviser gjort til alle tider!
Det er en del av redaktør-jobben å prøve å trenge inn i lukkede rom for å skaffe informasjoner. Noen ganger kan man bruke alt eller det meste, mange ganger får man opplysninger som er off the record eller for the record only. Noe info kan være til bruk "en annen gang" eller "om strengt nødvendig".
Etter bare en drøy måned i redaktørstolen sitter jeg allerede på ganske mye tøtsjy info om forskjellige saker som jeg ikke kommer til å bruke, eller som det bare er mulig å bruke biter av.
Naturlig nok har jeg også plenty info om hva "den andre sida" i konflikten (altså de som var mot redaktørskiftet) har foretatt seg. Dette er opplysninger jeg veit med meg sjøl at jeg aldri kommer til å bruke, selv om det kanskje kunne gitt meg noen billige poenger. For det dreier seg om følsomt stoff som angår medmennesker som gjorde forskjellige ting i en hardt pressa situasjon. Siden jeg er redaktør har jeg fått kjennskap til det.
Siden jeg er redaktør, med det ansvaret det medfører, vil jeg ikke bruke det.
Dersom mitt mål var å maksimere konflikten i og omkring KK, kunne jeg ha foretatt noen utspill, eller gitt materiale til stråmenn som kunne ha brukt det. Men mitt klart uttalte mål har hele tida vært å prøve med alt jeg har å bilegge KK-konflikten, få avisa på mest mulig normale skinner og få opp dampen i lokomotivet. Derfor har jeg holdt potte tett om saker som det kunne ha vært til min personlige fordel å publisere.
En nokså komplett ny redaksjon av til dels svært unge journalister er nå på plass og jobber fletta av seg. De kaller meg spøkefullt Admiralen, men om en stund kommer de til å kalle meg Hønemor. For jeg verger kyllingene mine mot alle slags gamle hauker som kretser på himmelen.
Nåvel. Hva gjør man så med gamle kameraters rett til ytringsfrihet når de ikke får ytre seg i Klassekampen om alt hva de har på hjertet? Henviser dem til et annet sted der det kan være rom for ytringer om KK-historikken. Hva med Røde Fane, for eksempel?
Dette ble et langt svar. Har jeg ikke noe annet å gjøre på en lørdagskveld? Nei, det er full rulle med KK, nå, og jeg prøver å dementere overfor meg sjøl og en kritisk omverden at jeg bare er et utflippa, småborgerlig rotehue, og bevise at jeg jobber ordentlig og systematisk med problemer.
Å være redaktør er et hardt liv, men interessant. Nesten som å være sjømann langt utpå blåmyra.
Med hilsen
Jon M.
----------