Trond Andresen skreiv: "Problemet med redaktører er dobbelt på Internett.
Det ene er at det krever mye tid, og på nettet har vi ikke betaling, og
hvem vil ta på seg noe slikt?"
Der er du ved et sentralt problem. Og det er her jeg mener at yngre folk
må komme på diskusjons-banen, folk som har tid og motivasjon til å ta på
seg en sånn rolle, og som tross alt er framtida. At din flamme aldri
slukker, er en ting, men generelt har folk en tendens til tilsynelatende å
brenne ut en gang i slutten av tjueåra, hvor det så blir vel mye
gjentakelser. Gløden ligger nok der hos alle, jeg har sjøl møtt
pensjonister med den samme flammen som deg, så det er håp for alle.
"I dag er det et lite sjikt av personer (redaktører, vaktsjefer i aviser og
etermedia) som DIKTATORISK bestemmer HVILKE saker som blir satt på
dagsorden, HVORDAN de blir belyst, HVEM som får komme til orde, og HVOR MYE
og NÅR sakene bli belyst. Dette sjiktet (eierne spøker også i bakgrunnen og
har satt rammene for den daglige maktutøvelsen) spiller kort og godt en
avgjørende rolle når det gjelder mulighetene for menneskeheten til å bli så
opplyst, og så enig, at den blir i stand til å skape gode samfunn. (I dag
er bildet dystrere, det dreier seg ganske enkelt om å redde verden!)."
Vel, jeg er sikkert litt naiv i dette spørsmålet. Det sentrale i dag er å
bli kvitt drittkastinga. Å få med oss kvinnene er noe vi må kjempe for,
alle og enhver, hele tida. Det er en utfordring. Videre må vi rettet
blikket framover. Ikke for langt. Et annet spørsmål er hvordan skal vi få
med oss studentene. Hvordan lokke til oss folk som med et nytt blikk kan
dikskutere marxisme, økonomi, teknolgi, biologi osv. Dette ligger kanskje
et stykke fram i tida, men vi må komme oss dit. Spørsmålet er da hvordan?
"Det ligger derfor i korta at arroganse, bedreviteri, sjølopptatthet,
kynisme vil vokse fram mer eller mindre sterkt hos de fleste slike
personer".
Det du sier her er helt sentralt og står i lys av at du er uhelberedelig
marxist. Jeg har hatt lyst til å nevne noe lignende i forhold til Stalin
og andre. I siste instans, sett fra marxismens kjerne, er det systemet som
skaper sånne skikkelser. Altså skal vi ikke føle oss trygge noen av oss.
Vi skal ikke se bort ifra at sjøl et lam, kan ende som en ulv hvis bare
mange nok slikker lenge nok. Til og begynne med kan vi prøve å fordele
makta på tvers av alder og kjønn og hvis du klarer det ved hjelp av
teknologi, så er ikke det annet enn imponerende.
"De er dinosaurer som menneskeheten etter hvert vil erstatte med andre
ordninger. Og nå tenker jeg hundre år framover, ikke fem år".
La drømmen ligge hundre år fram, men la blikket ligge fem år fram. Da har
vi muligheter.
"En gitt deltaker har en begrensnig på hvor mange innlegg hun kan signere
for forfremming pr. uke. Det innebærer at en overivrig person eller
fraksjon vil bruke opp sin kvote hvis de ikke rasjonerer sin stemmegiving".
Hvis dette er mulig så.
"Enda et virkemiddel er at datasystemet løpende analyserer mønstret i
stemmegiving, dvs. er det alltid de samme folka som stemmmer på de samme
skribenten? etc., og publiserer slike automatisk genererte rapporter på D1,
D2, og D3 med passende mellomrom. Dette vil raskt diskreditere personer og
grupper som prøver å misbruke systemet ved å opptre organisert for å pushe
fram innlegg fra f.eks. partifeller.Jeg forutsetter at alle opptrer under
full offentlig identitet i dette systemet, både de som skriver innlegg, og
de som voterer for å forfremme innlegg".
Poenget bør være å gjøre dette så demokratisk som mulig. En annen ting som
du har fått meg til å tenke på, er at vi må ta et skritt av gangen, og med
tanke på hvordan det i perioder har vært her på forumet, så er det uten
tvil potensialer for å løfte debattnivået. Hvis du klarer å gjøre dette
med en knep eller to, så får vi jo se hvor det ender. En ting er jeg enig
i, at hvis det finnes noe som kan gi forumet et puff framover, så må det
forsøkes.
Uansett hva vi gjør, må målet være å få RU´er, yngre RV´ere og kvinner på
banen i dette spørsmålet og i debatten på forumet generelt. Det er jeg
sikker på at du er enig i, men jeg kan aldri minne deg på det mange nok
ganger. Min motivasjon er helt avhengig av dette skjer.
Jan Åge Gundersen