De aller fleste eksempler på spredning av resistente mikrober hos mennesker
er på grunn av legers bruk- overbruk-feilbruk av antibiotika.
Når det gjelder overføring av resistente stammer fra dyr, er det godt
dokumentert at forkomsten av antibiotikaresistente bakterier hos dyr har
økt mye på grunn av en uvettig bruk av antibiotika som terapeutisk middle
og som f=F4rtilsetning (vekstfremmende middel). En del av disse , blant annet
salmonellabakterier og campylobacterbakterier, er overført til mennesker.
Som regel blir slike infeksjoner ikke behandlet med antibiotika, og
resistensgenene er ikke nødvendigvis noe stort medisinsk problem. Hos
spesielt utsatte grupper kan det være alvorlig, hvis en må igangsette
antibiotikakur for å redde liv.
Diskusjonen i fagmiljøet går i dag ut på HVOR viktig forekomsten av
resistente mikrober hos dyr er når det gjelder overføring av disse
resistensgenene til menneskets normalflora. Mange veterinærer har
tradisjonelt benektet at det er en sammenheng, men de som husker debatten
omkring avoparcinresistente enterokokker hos dyr og mulig overføring til
mennesker vet at det er en svært aktuell problemstilling. I debatten blant
veterinærer, har de nordiske land i mange år stått for en erstriktiv linje,
mens veterinærer i andre europeiske land har delvis vært sterke i sitt
forsvar av bruken av f=F4rantibiotika. En del av historien er selvsagt at
svært maneg av "ekspertene" er direkte lønna av farmasøytisk industri og
kjøttindustrien. Går vi et tiår eller mere tilbake ble nordisk eveterinærer
omtrent betrakta som idioter av kolleger fra andre land. Det er vel ikk
etvil om hvem som hadde rett !
En av de mer kjente ekspertene på området, Bill Cohen fra CDC, Atlanta
mener at betydningen av antibiotikabruk hos dyr har vært sterkt
undervurdert. Jeg er enig med Cohen. Grunnen til at det er vanskeligere å
dokumentere, er at denne spredningen av resistente mikrober fra dyr skjer i
massiv skala over hele verden gjennom handel med matvarer. Sannsynligheten
for overføring til menneskets egne mikrober er liten i hvert enkelt
tilfelle, og en vil derfor ikke oppleve "utbrudd" av slike resistente
mikrober. Det omfattende reservoaret hos dyr vil bidra til en sakte
oppbygging av antallet resitensgener hos mennesker. Som kontrast til dette,
kan en ved spredning mellom mennesker ofte se at det er snakk om lett
sporbare utbrudd. Erytromycinresistente diplokokker ble spredt til Island
via en eneste pasient fra Spania. Sykehusavdelinger kan smittes ned fra en
eneste bærer av resistente stafylokokker.
Eivind Hovik har nevnt at grunnen til at det ikke er forbud mot
f=F4rantibiotika i Norge, er at et norsk firma produserer ett av de
viktigste. Dette er nok en korrekt vurdering. Det tidligere AL har i alle
år hatt en vesentlig del av inntektene fra produksjon og salv av
sinkbacitracin. Dte internasjonale regelverket tilsier at et stoff ikke kan
selges i andre land hvis det er forbudt i produksjonslandet. Jeg kjenner
ikke hele historien, men det var opprinnelig foreslått et forbud i Norge så
tidlig som i 1987. Det var visstnok en ganske heftig "informasjon" fra AL
som da gjorde at regjeringa snudde. Sverige innførte da et forbud, som de
nå kanskje må gi opp på grunn av press fra EU. Det norsk husdyrbruket har i
dag så godt som slutta å bruke f=F4rantibiotika, og organisasjonene har sjør
bedt om et forbud. Her var regjeringa ikke villig til å gjøre dette. GJETT
HVORFOR ? (svaret begynner med E.......)
Forøvrig registrerer jeg at vår kjære venn Storøy fremdeles kommer med sine
gullkorn. Han har forsåvidt avslørt sin uvitenhet grundig nok, men det var
i hans siste innlegg litt overraskende å lære at homeopatien eksisterte før
den ble "oppdaget" av Hahnemann på 1700-tallet.
Jeg ser fram til nye debatter på forumet her der Storøys logikk om "egne
erfaringer" blir fremhevet. De som var i Albania så jo ikke undertrykking,
og annen doumentasjon er vel irrelevant. Holocaust kan jo også benektes av
de som ikke hadde "personlige erfaringer". Jaja. Livet er enkelt for
enkelte. Det er jo sjølsagt "latterlig" at det meste av pengene til
kreftforskning går til skolemedisinen. Vi bør kanskje kjempe for at en del
av pengene som går til astrofysikk bør gå til "forskning" i astrologi.
Mange har jo personlige og positive erfaringer med astrologi.