Prinsippielt ser eg det slik: Sjølv om samisk stoff er prioritert (på same måte som kvinnestoff, fagleg stoff...) er det IKKJE slik at vi set på trykk alt som er skrive om samisk politikk av folk på venstresida og har eit bra politisk innhald. Redaksjonen MÅ vurdera kvar einskild artikkel for seg, i høve til plass i avisa og ikkje minst i høve til om vi meiner han passar for avisa sine lesarar. Gjer vi ikkje dette blir avisa dårleg. Dette er truleg dei fleste samde om. Så gjenstår sjølvsagt ordskiftet om vurderinga vår i kvart einskild tilfelle.
I dette tilfellet var korkje lengde eller detaljnivå slik at eg meinte at det berre var å setja på trykk. I staden for å berre kasta artiklen skreiv eg eit svar. Denne typen samarbeid er noko vi har alt for lite tid til, så lenge ingen er tilsett i avisa med ansvar for å gjera nett dette. Difor vil ikje avisa fungera bra nok i høve til desse sakene. Skum er ikkje heilt snill med meg når han siterer eit lite utdrag frå mitt svar, og seier at han aldri hadde venta slikt frå KK. For dei som interesserer seg for redaksjonen si handsaming av eksterne skribentar vil eg leggja fram det eg skreiv til Skum i sin heilskap. Eg vil nevna at eg fekk denne artiklen inn på mi maskin seint på dagen (14-15-tida) og difor hadde minimalt med tid, slik er det berre. Eg legg i tilleg artiklen om Sametinget nederst i dette brevet. Med dette skulle alle dokument i saka vera lagde fram, og lesarane får døma sjøve.
Magnus E. Marsdal
KLASSEKAMPEN
******
Hallo der oppe!
Takk for tekst om Sametinget.
eg har lese RASKT gjenom artiklen frå sametinget. eg ser det slik: artiklen er langt meir detaljert enn det som passar i Klassekampen. ville aldri referert møter i stortinget såpass detaljert, for å seia det slik.
teksten er lang, over 7 såkalla "flak" (100 spaltemillimeter). hos oss er ei oversak (stor overskrift og ingress) 4-6 flak og ei undersak (lita overskrift, utan ingress) 2,5-4 flak, sånn cirka. det er berre ei oversak på kvar nyhendeside, og det er dei "største" sakene som blir oversaker. eit sametingsmøte der det ikkje skjer "store" eller "veldig avgjerande" greier vil oftast vera undersak, etter mi vurdering. det er tross alt avgrensa kor mykje spanande som går føre seg på parlamentariske møte, stort sett. eit døme frå norsk politikk: KK skreiv ikkje EITT eigeprodusert ord (trur eg) om det politiske spelet kring budsjett-tingingane i stortinget no nyleg. vi må ha heilt konkrete SAKER å gripa tak i for at vi skal skriva noko som helst om parlamentariske møte.
det vi treng frå slikt som sametinget, trur eg, er KORT om dei VIKTIGASTE tinga, og evt. STORE LINER som måtte vera mogleg å trekkja fram. Ikkje meir enn det. Skrive slik at folk som kan lite/ingenting om kva som skjer på sametinget også får noko utav det som står skrive. det er viktig for oss å få fram kva som er "nyhende" i det vi skriv, at teksten er spissa slik at det er heilt klårt kva som er det mest vesentlege vi har å fortelja. Dette har vi problem med å få til i mykje av stoffet, og eg ser det slik at vi har dette problemet i høve til denne artiklen frå sametinget.
har de ein kortversjon? bør vi prøva å redigera ein kortversjon sjølve?
eit anna innspel: meir sitat/kommentarar/intervju ville gjort seg i ein tekst som denne. utan dette kan det bli for mykje "møtereferat", og det er ikkje det beste for å gripa lesarane.
eg vil gjerne ha attendemelding på desse synspunkta. eg veit lite om samisk politikk, endå mindre om korleis det er å driva journalistikk om desse spørsmåla for norske riksaviser, og er open for at mine vurderingar av kva og korleis må justerast i høve til korleis verda ser ut frå andre enden av landet.
*********
HOLD SAMETINGET UNNA REINDRIFTA!
- reindriftas krav ble innfridd og NSR fikk presidentvervet i Sametinget
Karasjok Sámi Pressebyrå/Guri & Heaika Skum: Før Samerettsutvalgets
innstilling er behandlet og vedtatt av Sametinget skal ikke forvaltningen
av reindriften eller andre samiske primærnæringer overføres til Sametinget.
Det heter det i samarbeidsavtalen mellom NSR og samarbeidsgruppa, Midtre
Nordland Sijjda, Kautokeino Fastboendes Liste og Kautokeino Flyttsameliste,
som ble lagt frem for Sametingets plenum i Karasjok tidligere i uka. På
Sametingets plenumsmøte i oktober møtte Norske Samers Riksforbund (NSR)
sterk kritikk fra opposisjonsgruppa for ikke å ha lagt fram den formelle
avtalen som lå til grunn samarbeidet med de frie gruppene.
Etter kritikken som falt på Sametingets plenumsmøte i oktober, da NSR og
samarbeidsgruppa ikke la fram en skriftlig samarbeidsavtale, var det
forventet større debatt om temaet på dette plenum. Den store debatten
uteble imidlertid, og NSR med sin samarbeidsgruppe høstet stort sett bare
ros og velvilje nå som samarbeidsavtalen og tiltredelseserklæringen ble
framlagt. Flere av representantene fra opposisjonen gikk opp på
talerstolen og beklaget at dette ikke hadde skjedd allerede på det første
møtet. Hadde vi fått avtalen framlagt tidligere, hadde mange harde ord og
tid vært spart, sa Arbeiderpartiets Willy Olsen fra Alta/Kvalsund valgkrets
plenumsbehandlinga av saken sist tirsdag.
Behandling av rettighetsspørsmålene
I tiltredelseserklæringen heter det at Sametingsrådet i perioden 1997 til
2001 vil vektlegge arbeidet med samiske rettighetsspørsmål. Dette omfatter
en grundig behandling av Samerettsutvalgets utredning. I den forbindelse
er det svært viktig å ivareta hensynet til primærnæringene som jordbruk,
fiske, reindrift og næringskombinasjoner, fastboendes rettigheter, samt
behovene i forbindelse med høsting av utmarksressursene, heter det i
tiltredelseserklæringen.
Videre heter det at i arbeidet med rettighetsspørsmålene er det viktig å
understreke at samene har tradisjonelle historiske rettigheter. Dette
omfatter samene som et folk, som ulike grupper og enkeltmennesker. Et
annet grunnlag for rettighetsutviklingen er Grunnlovens pgf.110A om samiske
rettigheter og internasjonale instrumenter som ILO-konvensjonen nr.169 om
urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Sametingsrådet vil spesielt
lede oppmerksomheten til ILO-konvensjonens artikkel nr.14, som anerkjenner
urfolks rett til å eie, besitte og bruke sine tradisjonelle landområder.
Dette er prinsipper vi vil holde fast ved, understreker NSR og
samarbeidsgruppa i sin tiltredelseserklæring.
Reindrifta ikke under Sametinget
I programmet som Norske Samers Riksforbund gikk til valg på i høst, het det
at organisasjonen ville jobbe for at forvaltninga av reindriften skulle
underlegges Sametinget. Flyttsamelista i Kautokeino, ønsket imidlertid ikke
reindrifta inn under Sametinget. Lederen av Norske Reindriftsamers
Landsforbund (NRL), John Henrik Eira, som også sitter som representant for
NSR i Sametinget, har tidligere uttalt at NSRs holdning aldri har vært at
forvaltninga av reindrifta skal inn under Sametinget i denne perioden.
Derimot er NSR holdning at reindrifta på sikt skal inn under Sametinget.
"På sikt" kan bety alt fra ett til hundre år har NRLs leder og
sametingsrepresentant John Henrik Eira tidligere uttalt til media. Som
følge av at NSR inngikk samarbeid de tre ovennevnte lister har partene
blitt enige om følgende: Før Samerettsutvalgets innstilling om Finnmark,
inkludert materiale fra utredningen om samiske sedvaner og
rettsoppfatninger, er behandlet og vedtatt av Sametinget skal ikke
forvaltningen av reindriften eller andre primærnæringer overføres til
Sametinget.
Skepsis fra AP
Arbeiderpartiets gruppeleder Egil Olli konkluderte med det er lite de frie
gruppene har fått med fra sine program i samarbeidsavtalen. Slik jeg ser
det, er det bare Flyttsamelistas krav om at reindrifta fortsatt skal styre
og ha kontroll med sin egen næring, uttalte Egil Olli. I den forbindelse
ønsker jeg å minne NSR om at de tidligere har jobbet sterkt for at
Sametinget skal ha forvaltningsansvar for reindrifta, sa Olli, og stilte
spørsmål til NSR om de nå har forlatt dette synet.
I samarbeidsavtalen står det ingenting om at reindrifta i framtida ikke
skal underlegges Sametinget, var svaret fra Eva Josefsen (NSR) fra
Alta/Kvalsund valgkrets, som la til at man derimot ønsker å vente til
utredningen er behandlet og vedtatt av Sametinget. Dette bekrefter
mistanken om at NSR har begått et løftebrudd overfor sine velgere, sa
Arbeiderpartiets representant Inge Eriksen fra Alta/Kvaslund valgkrets
under sametingets behandling av samaravtalen og tiltredelsesavtalen sist
tirsdag I følge Eriksen er lite som tyder på at utredningen vedtas og
gjennomføres i denne sametingsperioden, slik at NSR derfor slipper å ta et
endelig standpunkt i denne kontroversielle saken i denne valgperiode.
Konstituering av Sametinget
På plenumsmøtet i oktober fikk som kjent NSR og samarbeidsgruppa flertall,
og NSR fikk vervene som president og visepresident for de neste fire år. I
tillegg til NSRs fire representanter i Sametingsrådet, ble som kjent Isak
Mathis O. Hætta fra samarbeidsgruppa valgt som det femte medlemmet. Som
følge av samarbeidet med NSR, ble samarbeidsgruppa belønnet med
nestledervervet i Samisk Næringsråd og i Samisk Kulturråd, og ledervervet i
Samisk Utdanningsråd. I tillegg fikk de også ett medlem i Samisk
Utdanningsråd og i Samisk Kulturminneråd. Fra 1. januar 1998 vil
samarbeidsgruppa få sitt medlem i Sametingets utvalget som jobber med
Samerettsutvalget innstilling. Dette er helt i tråd med den avtalen som
gruppene inngikk den 5. oktober i år. En avtale som ble framholdt som
samarbeidsgruppas manifest, som altså ble framlagt for Sametingets plenum
sist tirsdag.
Guri & Heaika Skum
Samiske frilansjournalister