>Eg meiner ikkje skulemedisinen, og tradisjonell farmakologi har spelt
>fallitt. Det ville det vera litt meiningslaust å seia. Men eg er
>heller ikkje så forstokka blind og dauv som leegestanden i Noreg ofte
>er, at eg harselerer over alternative behandlingsmetodar. Å flire over
>bruken av homøopati i særlege tilfelle, er heilt uempirisk, for ikkje
>å seia idiotisk. Det finst nok av litteratur og erfaring som
>understøttar dette. Sjølv brukar eg homøopati for alt som har med
>luftvegssjukdommar å gjera, og eg oppnår mykje raskare resultat, med
>mindre plager, enn det eg gjorde då eg gjekk til ein "vanleg" leege,
>som automatisk skreiv ut resept på den same blandinga av antibiotika,
>anti-inflammatorisk medisin, og sirup.
Jeg kan helt tilslutte meg dette. Jeg har netopp opplevd på kroppen hva den
norske legestandens holdninger vil si: I fjor fikk jeg en infeksjon av TWAR
(en mellomting mellom bakterie og virus - dvs.: de vet ikke hva det er - som
muligens førte til hjerteinfarkt for svenske o-løpere). Jeg var forkjølet i
månedsvis og endte opp med en solid bihulebetennelse, gikk til legen. Først
ble jeg blankt avvist fordi jeg gikk på jobben, for da "trengte jeg jo ikke
behandling".
Jeg fant en annen lege uten Blærum-aksent og fikk tatt prøver: de viste
"skyggen av et eller annet, men det ville nok gå over". Det gjorde det ikke
- jeg fikk tannpine, trodde jeg, men det var bihulene. Ny lege tok de samme
tester, pluss en mere grundig etter at jeg selv forlangte det. Den jeg selv
hadde krevd viste TWAR. Legens svar: antibiotikakur. Bihulene kurert, men
hangling i henved et år inntil jeg for et par uker siden påny ble forkjølet.
Gikk på eget initiativ til legen for å få en tilsvarende test. Ble frisk ved
naturmedisin og C-vitamin og følte meg friskere enn på over et år.
Fikk deretter brev fra legen: "prøven viser reaktivering av TWAR, ny
antibiotikakur er bestilt." Jeg ringte til legen og sa at jeg var frisk og
lurte en del på hva "reaktivering" betød, særlig i lyset av at den forrige
antibiotikakur åpenbart ikke hadde tatt knekken på uvesenet og at jeg var
skeptisk til bruk av antibiotika (fare for resistensutvikling). Han ble
høylig fornærma og slang på røret. Ringte til en homøopat som forklarte meg
at antibiotika overhodet ikke virker på TWAR, men bare på ledsagesykdommer
og at det ikke var noen grunn til for ham selv å behandle meg sålenge jeg
følte meg frisk.
Jeg er frisk og stoler på denne homøopaten som hører på meg og ikke prøver å
tjene penger på min elendighet til forskjell fra den ørtende arrogante og
uvitende legen hvis legeløfte er noe av en vits. Som Brecht skrev: "Legen
trenger pasienter som føreren trenger et folk".
La meg slutte med et muntert innslag fra den danske revyen "Natlægen":
Pasienten: "Doktor, doktor, doktor, jeg er død!" Legen: "Fortvil ikke, det
er jo det beste De kan være! Nå dør jeg forresten også selv, nå er
konsultasjonen over, farvel."
Vh. Karsten Johansen