Enig. Med tilføyelsen: i eller utenfor EU. Det er mye som er bedre mange
steder i verden enn i Norget. Spesielt evnen til å se ut over egne
nesetipper. AKPs selektive og enøyde maoist-internasjonalisme er et bra
eksempel på den spesielle norvagiske form for mangel på vidsyn,
Morgenbladets Jean-de-France-og-Oslopostmodernisme et annet, den EU-katolske
Gro Harlem Brundtlands selvgode norskhet (hun er jo den fremmeste
representant for dette!) et tredje og verre. Norge er ekspert i å løse
miljøproblemene alle andre steder enn i Gardermotunellen og ellers i Norge.
Som Georg Johannesen ironisk skrev: "at Norge tok diplomatisk kontakt med
verden var sympatisk".
I Norge er det minst like mange norsknærsynte og selvgode EU-tilhengere som
motstandere. Min erfaring fra Danmark er den samme: EU og EU-tilhengerne har
mere enn noe annet og noen andre bidratt til å holde befolkningen innkapslet
i den spesielle danske osteklokke av selvtilfredshet, jvf. Ellemann-Jensen
med klapphatt og rødhvit halsklut. EU er nemlig ikke internasjonalistisk,
det er et uttrykk for en nødtvungen samling i bånn av de gamle europeiske
kolonimaktene og den forsentkomne imperialist Tyskland. Euroimperialisme.
Opprinnelig med sterk amerikansk bistand for å få et marked og et bolverk
mot den indre fiende i Europa: sosialismen, nå med stigende tysk selvfølelse
og ambisjonsnivå, jvf. utviklingen i Tjekkia, Jugoslavia og tysk
rakettsamarbeid med Gadafi samt atom- og giftgassbistand til den gamle
allierte i Bagdad (1910 var det jernbanen Berlin-Bagdad). Sverige jobber
aktivt i sine gamle biland i Baltikum og Polen, Danmark i Baltikum
(Dannebrog falt ifølge myten ned fra himlen under et korstog i Estland i
12xx). Begge som lommeimperialister for Tyskland. Det eneste som ikke er
tysk ved Carl Bildt, er språket, og knapt nok det. Uffemannen i Danmark
lefler med rasistene i dansk fjolleparti og vandrer i fotsporene til
sjakaldemokraten Staunings 1940-begeistring for det tyske Neuropa fordi det
lukter penger til den danske agrarkapitalen. Legg merke til at EUs samling
skjer etter det tyske keiserrikets modell: først tollunion, så politikk.
Og NB!
Norge er bare formelt utenfor EU. Bortsett fra det formelle, er vi på alle
måter underlagt EUs regime. Befolkningen lever i den illusjon at det
formelle betyr en masse, og denne tro på at den hellige grav er vel forvart
utnytter de norske tilhengerne bevisst. Kameleonen Hagen er snart tilhenger
av EU, snart "motstander".
>Punkt 2 er det jeg mener man bør vurdere sitt forhold til EU etter. De
>færreste på venstresida i Norge har problemer med å finne argumenter
>mot medlemskap i EU på dette grunnlaget.
Min erfaring er at mange har det på grunn av begrenset kjennskap fordi den
norske pressen (nå inklusive KK) skriver mere om norsk fot- og håndball enn
om "det annet Europa" - den europeiske fagbevegelsens militante strømninger,
miljøbevegelsen, venstresiden osv. og de midler som brukes av det
militariserte europoliti i kampen mot dem. Eneste unntak her er til en viss
grad Dagsavisen og Dag og Tid. Hvorfor utnytter ikke KK "Die Tageszeitung"
og italienske "Il Manifesto", danske "Information" og de trotskistiske
avisene? Hvorfor går mange KK-lesere rundt og tror som folketribunen Steinar
Bastesen om den europeiske miljøbevegelsen, mens de intet vet om f.eks.
tyske trotskisters skarpe analyse av bilindustrien?
>Men: Jeg tror at en større prosentandel enn jeg liker å tenke på
>stemte ut fra punkt 1 i EU-valget. Det kan man jo velge å se som et
>problem for Nei til EU-bevegelsen.
Det *er* et problem. Som det er venstresidens og KKs forbannede plikt å
gjøre noe med - snarest.
Vh. Karsten Johansen