På lørdag tok jeg pause fra OL-tittinga og dro istedet til Parlee Brook for å klatre is. Fredericton, St John og de fleste isfossene i strøket blir nå stekt i sola enkelte dager, mens andre dager regner og sludder det, og dermed er isforholdene de fleste steder nå regnet som ubrukelig.
Parlee Brook ligger derimot i en trang ravine med skygge hele dagen, og temperaturen der er fortsatt lav nok til at det er snø på trærne...dermed er det også is å finne! Ganske rikelig med is, faktisk.

Det var faktisk "Ice Fest" denne helga, altså en slags isklatrefestival ved Minister's Face nede ved Saint John. Der var det mange som klatret i solsteika på relativt råtten is, med foredrag og fest på kvelden. Jeg hadde imidlertid bestemt meg for å prioritere god iskvalitet og å unngå å bo i et hus fullt av katter og hunder (det ville nok ruinert søndagen for min del), derfor dro vi til Parlee Brook istedet...og vi hadde flotte forhold!

Adam, Terry og jeg kjørte oppover lørdag morgen og traff "tilfeldigvis" fem klatrere fra Moncton da vi parkerte bilen. Noen av klatrerne (bl.a. Terry og Franca) hadde aldri prøvd isklatring før, og de ble naturligvis sjokkert over at anmarsjen var over en times trasking i djupsnø. De klarte seg likevel ganske bra og kom seg tilslutt opp til isparadiset.
Jeg og Adam ledet to forskjellige linjer på "Yellow Pillar" (WI4, 30m) og fikk sendt Terry opp på topptau, mens Moncton-klatrerne holdt seg litt lenger nede i ravinen og prøvde seg på begge sider. Rutene vi klatret var såpass lange at jeg holdt på å gå tom for isskruer, men det gikk akkurat hver gang.

Etter en lang dag der oppe var det over en times trasking tilbake til bilen og en og en halv times søvndyssende kjøring tilbake til byen. Dermed var det lett å sette seg ned i sofaen og sovne med OL på TV-en utover kvelden...
Bildene fra turen ligger her.